< Jobs 30 >

1 Men no er eg til spott for deim som yngre er av år enn eg; eg deira feder ikkje fann verdige plass hjå gjætarhunden.
但如今,比我年少的人戏笑我; 其人之父我曾藐视, 不肯安在看守我羊群的狗中。
2 Magtlause er og deira hender, og deira saft og kraft er burte;
他们壮年的气力既已衰败, 其手之力与我何益呢?
3 Dei magre er av naud og svolt, dei gneg i turre øydemarki som alt i går var reine audni,
他们因穷乏饥饿,身体枯瘦, 在荒废凄凉的幽暗中啃干燥之地,
4 og plukkar melde millom kjørri og hev til føda einerot.
在草丛之中采咸草, 罗腾的根为他们的食物。
5 Frå folket vert dei jaga burt, fær tjuvemann slengt etter seg.
他们从人中被赶出; 人追喊他们如贼一般,
6 Dei gøymer seg i fæle gil, i holor uti jord og fjell;
以致他们住在荒谷之间, 在地洞和岩穴中;
7 og millom buskor skrålar dei og samlast under netlerunnar;
在草丛中叫唤, 在荆棘下聚集。
8 ei ætt av dårar og namnlause som ein helst piskar ut or landet.
这都是愚顽下贱人的儿女; 他们被鞭打,赶出境外。
9 No er eg slengjestev for deim, eit ordtak hev for deim eg vorte.
现在这些人以我为歌曲, 以我为笑谈。
10 Dei styggjest ved meg, held seg burte og sparer ei å sputta på meg.
他们厌恶我,躲在旁边站着, 不住地吐唾沫在我脸上。
11 Utan all blygd dei krenkjer meg, hiv av kvart band framfor mi åsyn.
松开他们的绳索苦待我, 在我面前脱去辔头。
12 Eit utjo reiser seg til høgre, dei spenner mine føter burt, og legg ulukke-vegar mot meg.
这等下流人在我右边起来, 推开我的脚,筑成战路来攻击我。
13 Og stigen min den bryt dei upp og hjelper til med mi ulukka, dei som er hjelpelause sjølv.
这些无人帮助的, 毁坏我的道,加增我的灾。
14 Som gjenom vide murbrot kjem dei, velter seg fram med bråk og brak.
他们来如同闯进大破口, 在毁坏之间滚在我身上。
15 Imot meg vender rædslor seg, mi æra elter dei som stormen, mi velferd kvarv som lette sky.
惊恐临到我, 驱逐我的尊荣如风; 我的福禄如云过去。
16 No jamrar seg mi sjæl i meg; usæle dagar held meg fast.
现在我心极其悲伤; 困苦的日子将我抓住。
17 Natti gneg mine knokar av meg, min verk, mi pina aldri søv.
夜间,我里面的骨头刺我, 疼痛不止,好像啃我。
18 Ved allmagt vert min klædnad vanstelt, heng tett som skjortekragen kring meg.
因 神的大力,我的外衣污秽不堪, 又如里衣的领子将我缠住。
19 Han kasta meg i skarnet ned; og eg ser ut som mold og oska.
神把我扔在淤泥中, 我就像尘土和炉灰一般。
20 Eg skrik til deg, du svarar ikkje, eg stend der, og du stirer på meg.
主啊,我呼求你,你不应允我; 我站起来,你就定睛看我。
21 Hard hev du vorte imot meg, du stri’r mot meg med veldug hand.
你向我变心,待我残忍, 又用大能追逼我,
22 Du let meg fara burt i stormen, du let meg tynast i hans brus.
把我提在风中,使我驾风而行, 又使我消灭在烈风中。
23 Eg veit du fører meg til dauden, der alt som liver samlast lyt.
我知道要使我临到死地, 到那为众生所定的阴宅。
24 Kven kavar ikkje når han søkk? Kven ropar ikkje ut i fåren?
然而,人仆倒岂不伸手? 遇灾难岂不求救呢?
25 Gret eg’kje sjølv med den fortrykte, og syrgde yver fatigmann?
人遭难,我岂不为他哭泣呢? 人穷乏,我岂不为他忧愁呢?
26 Eg vona godt, men det kom vondt, eg venta ljos, men myrker kom.
我仰望得好处,灾祸就到了; 我等待光明,黑暗便来了。
27 Det kokar allstødt i mitt indre, ulukkedagen møter meg.
我心里烦扰不安, 困苦的日子临到我身。
28 Svart gjeng eg kring, men ikkje solbrend, eg ris i flokken, skrik um hjelp.
我没有日光就哀哭行去 ; 我在会中站着求救。
29 Bror åt sjakalar hev eg vorte, til strussar eg ein frende er.
我与野狗为弟兄, 与鸵鸟为同伴。
30 Mi hud er svart og flaknar av; det brenn i mine bein av hite.
我的皮肤黑而脱落; 我的骨头因热烧焦。
31 Min cither hev eg bytt i sorg, og fløyta mi med gråtar-mål.
所以,我的琴音变为悲音; 我的箫声变为哭声。

< Jobs 30 >