< Jobs 16 >

1 Då svara Job og sagde:
Et Job prit la parole, et dit:
2 «Eg hev høyrt nok av dette slag; d’er brysam trøyst de alle gjev.
J'ai souvent entendu de pareils discours; vous êtes tous des consolateurs fâcheux.
3 Vert det’kje slutt på tome ord? Kva er det som til svar deg driv?
N'y aura-t-il point de fin à ces discours en l'air? Et qu'est-ce qui te force à me répondre?
4 Eg skulde tala liksom de, i fall de var i staden min; eg sette ord i hop mot dykk, eg riste hovudet mot dykk;
Moi aussi, je parlerais comme vous, si vous étiez à ma place. J'accumulerais des paroles contre vous; je hocherais la tête sur vous;
5 eg skulde trøysta dykk med munnen og lindra dykk med lippemedynk.
Je vous fortifierais avec ma bouche, et le mouvement de mes lèvres vous soulagerait.
6 Men tale lindrar ei min verk, og ikkje kverv han um eg tegjer.
Si je parle, ma douleur ne sera point soulagée. Si je me tais, en sera-t-elle diminuée?
7 Men no hev han meg trøytta ut, du hev øydt ut min heile huslyd.
Maintenant il m'a épuisé. Tu as dévasté toute ma famille,
8 Du klemde meg, til vitne vart det, mi liding reiste seg imot meg og vitna mot meg beint i syni.
Tu m'as saisi, et cela témoigne contre moi; ma maigreur s'est élevée contre moi, elle m'accuse en face.
9 Hans vreide reiv og elte meg; han gnistra tennerne imot meg; fiendar kveste augo på meg
Sa fureur m'a déchiré, et s'est acharnée sur moi. Il a grincé des dents contre moi; mon ennemi aiguise contre moi ses yeux.
10 og opna munnen sin imot meg og slo mi kinn med skjemdarslag og stima saman imot meg.
Ils ont ouvert contre moi leur bouche; ils m'ont frappé à la joue pour m'outrager; ils se réunissent tous ensemble contre moi.
11 Til farkar Gud meg yverlet og kastar meg i brotsmenns vald.
Dieu m'a livré à l'impie; il m'a jeté aux mains des méchants.
12 Midt i min fred han skræmde meg, treiv meg i nakken, krasa meg, til skiva sette han meg upp.
J'étais en repos, et il m'a écrasé; il m'a saisi à la gorge, et il m'a brisé. Il m'a posé en butte à ses traits.
13 Hans pilar svirrar kringum meg; bønlaust han kløyver mine nyro, mitt gall han tømer ut på jordi.
Ses flèches m'environnent; il me perce les reins, et ne m'épargne pas; il répand à terre mon fiel.
14 Han bryt meg sund med brot på brot og stormar mot meg som ei kjempa.
Il me fait plaie sur plaie; il court sur moi comme un guerrier.
15 Sekk hev eg sytt um hudi mi og stukke hornet mitt i moldi.
J'ai cousu un sac sur ma peau; j'ai souillé mon front dans la poussière;
16 Raudt er mitt andlit utav gråt, og myrkret tyngjer augneloki,
J'ai le visage tout enflammé, à force de pleurer, et l'ombre de la mort est sur mes paupières,
17 endå mi hand er rein for vald, og bøni mi er fri for svik.
Quoiqu'il n'y ait point de crime dans mes mains, et que ma prière soit pure.
18 Løyn ikkje blodet mitt, du jord! Legg ikkje klaga mi til kvile!
O terre, ne cache point mon sang, et qu'il n'y ait aucun lieu où s'arrête mon cri!
19 Alt no mitt vitne er i himmeln, min målsmann i det høge bur.
A présent même, voici, j'ai mon témoin dans les cieux, et mon garant dans les hauts lieux.
20 Når mine vener spottar meg; til Gud eg tårut auga vender.
Mes amis se moquent de moi: c'est vers Dieu que mon œil se tourne en pleurant,
21 Han døme millom Gud og mann og millom mannen og hans ven.
Pour qu'il décide entre l'homme et Dieu, entre le fils d'Adam et son semblable.
22 Og ikkje mange år det vert fyrr eg gjeng burt og kjem’kje att.
Car les années qui me sont comptées s'en vont, et j'entre dans un chemin d'où je ne reviendrai pas!

< Jobs 16 >