Jobs 11
1 Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
Então respondeu Sofar, o naamathita, e disse
2 «Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
Porventura não se dará resposta á multidão de palavras? E o homen fallador será justificado?
3 Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
A's tuas mentiras se hão de calar os homens? E zombarás tu sem que ninguem te envergonhe?
4 Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
Pois tu disseste: A minha doutrina é pura, e limpo sou aos teus olhos.
5 Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
Mas, na verdade, oxalá que Deus fallasse e abrisse os seus labios contra ti!
6 og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
E te fizesse saber os segredos da sabedoria, que ella é multiplice em efficacia; pelo que sabe que Deus exige de ti menos do que merece a tua iniquidade.
7 Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
Porventura alcançarás os caminhos de Deus? ou chegarás á perfeição do Todo-poderoso?
Como as alturas dos céus é a sua sabedoria; que poderás tu fazer? mais profunda do que o inferno, que poderás tu saber? (Sheol h7585)
9 Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
Mais comprida é a sua medida do que a terra: e mais larga do que o mar.
10 Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
Se elle destruir, e encerrar, ou se recolher, quem o fará tornar para traz?
11 Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
Porque elle conhece aos homens vãos, e vê o vicio; e não o terá em consideração?
12 Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
Mas o homem vão é falto de entendimento; sim, o homem nasce como a cria do jumento montez.
13 Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
Se tu preparaste o teu coração, e estendeste as tuas mãos para elle!
14 og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
Se ha iniquidade na tua mão, lança-a para longe de ti e não deixes habitar a injustiça nas tuas tendas.
15 då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
Porque então o teu rosto levantarás sem macula: e estarás firme, e não temerás.
16 då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
Porque te esquecerás dos trabalhos, e te lembrarás d'elles como das aguas que já passaram
17 Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
E a tua vida mais clara se levantará do que o meio dia; ainda que seja trevas, será como a manhã.
18 då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
E terás confiança; porque haverá esperança; e buscarás e repousarás seguro.
19 Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
E deitar-te-has, e ninguem te espantará; muitos supplicarão o teu rosto.
20 Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»
Porém os olhos dos impios desfallecerão, e perecerá o seu refugio: e a sua esperança será o expirar da alma
