Jobs 11
1 Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
E SOFAR Naamatita rispose e disse:
2 «Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
Non risponderebbesi egli ad un uomo di tante parole? Ed un uomo loquace sarebbe egli [per ciò] reputato giusto?
3 Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
Faranno le tue ciancie tacer gli uomini? Ti farai tu beffe, senza che alcuno ti faccia vergogna?
4 Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
Or tu hai detto: La mia maniera di vita è pura, Ed io sono stato netto davanti agli occhi tuoi.
5 Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
Ma volesse pure Iddio parlare, Ed aprir le sue labbra teco;
6 og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
E dichiararti i segreti della sapienza; Perciocchè [sono] doppi; E tu conosceresti che Iddio ti fa portar pena minore Che la tua iniquità non merita di ragione.
7 Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
Potresti tu trovar modo d'investigare Iddio? Potresti tu trovar l'Onnipotente in perfezione?
[Queste cose sono] le altezze de' cieli, che [ci] faresti? [Son] più profonde che l'inferno, come [le] conosceresti? (Sheol h7585)
9 Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
La [lor] distesa [è] più lunga che la terra, E la [lor] larghezza [è più grande] che il mare.
10 Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
Se [Iddio] sovverte, ovvero s'egli serra, E raccoglie, chi ne lo storrà?
11 Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
Perciocchè egli conosce gli uomini vani; E veggendo l'iniquità, non [vi] porrebbe egli mente?
12 Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
Ma l'uomo [è] scemo di senno, e temerario di cuore; E nasce [simile] a un puledro di un asino salvatico.
13 Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
Se tu addirizzi il cuor tuo, E spieghi le palme delle tue mani a lui;
14 og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
Se [vi è] iniquità nella tua mano, e tu l'allontani [da te], E non lasci dimorare alcuna perversità ne' tuoi tabernacoli;
15 då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
Allora certamente tu alzerai la faccia [netta] di macchia, E sarai stabilito, e non avrai paura [di nulla];
16 då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
Perciocchè tu dimenticherai gli affanni, [E] te ne ricorderai come d'acque trascorse;
17 Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
E [ti] si leverà un tempo più [chiaro] che il mezzodì; Tu risplenderai, tu sarai simile alla mattina;
18 då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
E sarai in sicurtà; perciocchè vi sarà che sperare; E pianterai [il tuo padiglione, e] giacerai sicuramente;
19 Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
E ti coricherai, e niuno [ti] spaventerà; E molti ti supplicheranno.
20 Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»
Ma gli occhi degli empi verranno meno, Ed [ogni] rifugio sarà perduto per loro; E la loro [unica] speranza [sarà] di render lo spirito.
