Jakobs 1
1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tenar, helsar dei tolv ætterne som er spreidde i framande land.
Jacob, a servant of God and of the Lord Yeshua the Messiah, to the twelve tribes which are in the Diaspora: Greetings.
2 Haldt det for berre gleda, mine brør, når de kjem ut i ymse freistingar,
Count it all joy, my brothers, when you fall into various temptations,
3 etter di de veit at prøvingi av dykkar tru verkar tolmod!
knowing that the testing of your faith produces endurance.
4 Men tolmodet må føra til fullkome verk, so de kann vera fullkomne og heile og ikkje vanta noko.
Let endurance have its perfect work, that you may be perfect and complete, lacking in nothing.
5 Men dersom nokon av dykk vantar visdom, so bede han Gud, han som gjev alle viljugt og utan vondord, og han skal få.
But if any of you lacks wisdom, let him ask of God, who gives to all liberally and without reproach, and it will be given to him.
6 Men han må beda med tru og ikkje tvilande; for den som tvilar, er liksom havbåra, som vert rørd og rugga av vinden.
But let him ask in faith, without any doubting, for he who doubts is like a wave of the sea, driven by the wind and tossed.
7 For ikkje må det menneskjet tru at han skal få noko av Herren,
For that man shouldn’t think that he will receive anything from the Lord.
8 slik ein tvihuga mann, ustød på alle sine vegar.
He is a double-minded man, unstable in all his ways.
9 Men den låge broren rose seg av sin høgleik,
Let the brother in humble circumstances glory in his high position;
10 og den rike av sin lågleik; for han skal kverva burt som blomen på graset:
and the rich, in that he is made humble, because like the flower in the grass, he will pass away.
11 Soli gjekk upp med sin hite og gjorde graset turt, og blomen på det fall av, og hans fagre åsyn vart øydelagd. Soleis skal og den rike visna på sine vegar.
For the sun arises with the scorching wind and withers the grass; and the flower in it falls, and the beauty of its appearance perishes. So the rich man will also fade away in his pursuits.
12 Sæl den mannen som held ut i freisting! for når han er prøvd, skal han få livsens kruna, som Gud hev lova deim som elskar honom.
Blessed is a person who endures temptation, for when he has been approved, he will receive the crown of life which the Lord promised to those who love him.
13 Ingen må segja når han vert freista: «Eg vert freista av Gud; » for Gud er ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.
Let no man say when he is tempted, “I am tempted by God,” for God can’t be tempted by evil, and he himself tempts no one.
14 Men kvar ein vert freista når han vert dregen og lokka av si eigi lyst!
But each one is tempted when he is drawn away by his own lust and enticed.
15 sidan, når lysti vert med barn, ber ho synd; men når syndi er fullmogna, føder ho daude.
Then the lust, when it has conceived, bears sin. The sin, when it is full grown, produces death.
16 Far ikkje vilt, mine kjære brør!
Don’t be deceived, my beloved brothers.
17 All god gåva og all fullkomi gåva kjem ovantil frå faderen til ljosi, han som det ikkje er umbrøyte ved eller skiftande skugge.
Every good gift and every perfect gift is from above, coming down from the Father of lights, with whom can be no variation nor turning shadow.
18 Etter sin vilje hev han født oss ved sannings ord, so me skulde vera ei fyrstegrøde av hans skapningar.
Of his own will he gave birth to us by the word of truth, that we should be a kind of first fruits of his creatures.
19 Det veit de, kjære brør! Men kvart menneskje vere snar til å høyra, sein til å tala, sein til vreide,
So, then, my beloved brothers, let every man be swift to hear, slow to speak, and slow to anger;
20 for ein manns vreide verkar ikkje det som er rett for Gud.
for the anger of man doesn’t produce the righteousness of God.
21 Legg difor av all ureinskap og alt som er att av vondskap, og tak med spaklynde imot ordet som er innplanta i dykk, og som er megtigt til å frelsa sjælerne dykkar!
Therefore, putting away all filthiness and overflowing of wickedness, receive with humility the implanted word, which is able to save your souls.
22 Men vert slike som gjer etter ordet og ikkje berre høyrer det og dermed dårar dykk sjølve!
But be doers of the word, and not only hearers, deluding your own selves.
23 For dersom nokon høyrer ordet og ikkje gjer etter det, då er han lik ein mann som skodar sitt naturlege andlit i ein spegel;
For if anyone is a hearer of the word and not a doer, he is like a man looking at his natural face in a mirror;
24 han skoda seg sjølv og gjekk burt og gløymde straks korleis han såg ut.
for he sees himself, and goes away, and immediately forgets what kind of man he was.
25 Men den som ser inn i fridomens fullkomne lov og held ved med det, so han ikkje vert ein gløymsam tilhøyrar, men ein som gjer gjerningi, han skal vera sæl i si gjerning.
But he who looks into the perfect Torah of freedom and continues, not being a hearer who forgets but a doer of the work, this man will be blessed in what he does.
26 Dersom nokon meiner at han er ein gudsdyrkar, og ikkje tøymer tunga si, men dårar sitt eige hjarta, hans gudsdyrking er fåfengd.
If anyone amongst you thinks himself to be religious while he doesn’t bridle his tongue, but deceives his heart, this man’s religion is worthless.
27 Ei rein og lytelaus gudsdyrking for Gud og Faderen er dette: å sjå til faderlause og enkjor i deira trengsla, å halda seg sjølv uflekka av verdi.
Pure religion and undefiled before our God and Father is this: to visit the fatherless and widows in their affliction, and to keep oneself unstained by the world.
