Esaias 8
1 Og Herren sagde til meg: «Tak deg ei stor tavla og skriv med menneskjeskrift: Brå-herfang Snøgg-ran!
And the LORD said unto me, Take thee a great tablet, and write upon it with the pen of a man, For Maher-shalal-hash-baz;
2 Og eg vil taka meg pålitande vitne: presten Uria og Zakarja Jeberekjason.»
and I will take unto me faithful witnesses to record, Uriah the priest, and Zechariah the son of Jeberechiah.
3 Og eg gjekk inn til profetkona, og ho vart umhender og fekk ein son. Og Herren sagde til meg: «Gjev han namnet: Brå-herfang, Snøgg-ran.
And I went unto the prophetess; and she conceived, and bare a son. Then said the LORD unto me, Call his name Maher-shalal-hash-baz.
4 For fyrr guten kann segja «far» og «mor», skal rikdomarne i Damaskus og herfanget frå Samaria berast fram for kongen i Assyria.»
For before the child shall have knowledge to cry, My father, and, My mother, the riches of Damascus and the spoil of Samaria shall be carried away before the king of Assyria.
5 Og Herren tala framleides til meg og sagde:
And the LORD spake unto me yet again, saying,
6 «Av di dette folket vanvyrder Siloahvatnet som renn so stilt, og hev sin hugnad i Resin og Remaljasonen,
Forasmuch as this people hath refused the waters of Shiloah that go softly, and rejoice in Rezin and Remaliah’s son;
7 sjå, difor let Herren koma yver deim det stride og velduge vatnet frå Storelvi - assyrarkongen og all hans herlegdom - og ho skal stiga yver alle trømarne og fløyma yver alle strenderne sine.
now therefore, behold, the Lord bringeth up upon them the waters of the River, strong and many, [even] the king of Assyria and all his glory: and he shall come up over all his channels, and go over all his banks:
8 Ho skal trengja seg fram i Juda, fløda yver og breida seg og nå folk under hoka, og med sine velduge vengjer skal ho fylla ditt land, vidt og breidt, Immanuel!»
and he shall sweep onward into Judah; he shall overflow and pass through; he shall reach even to the neck; and the stretching out of his wings shall fill the breadth of thy land, O Immanuel.
9 Bråka berre, de folkeslag, de skal brotna. Lyd etter, alle land langt burte! Bu dykk til strid! de skal brotna.
Make an uproar; O ye peoples, and ye shall be broken in pieces; and give ear, all ye of far countries: gird yourselves, and ye shall be broken in pieces: gird yourselves, and ye shall be broken in pieces.
10 Legg upp råd! ho skal verta til inkjes. Gjer avtale! han skal ikkje få framgang. For med oss er Gud.
Take counsel together, and it shall be brought to nought; speak the word, and it shall not stand: for God is with us.
11 For so sagde Herren til meg, då handi hans greip meg med magt, og han vara meg imot å ganga same vegen som dette folket:
For the LORD spake thus to me with a strong hand, and instructed me that I should not walk in the way of this people, saying,
12 De skal ikkje kalla samansverjing alt det som dette folket kallar samansverjing, og ikkje ottast det som det ottast, og de skal ikkje skjelva.
Say ye not, A conspiracy, concerning all whereof this people shall say, A conspiracy; neither fear ye their fear, nor be in dread [thereof].
13 Nei, Herren, allhers drott, skal de halda heilag, honom skal de ottast, og for honom skal de skjelva.
The LORD of hosts, him shall ye sanctify; and let him be your fear, and let him be your dread.
14 Han skal verta ein heilagdom og ein støytestein og ein bergstabbe til fall for båe Israels hus, ei snare og ei gildra for Jerusalems-buarne.
And he shall be for a sanctuary; but for a stone of stumbling and for a rock of offence to both the houses of Israel, for a gin and for a snare to the inhabitants of Jerusalem.
15 Og mange skal snåva og falla og skamslå seg, sitja fast i fella og verta fanga.
And many shall stumble thereon, and fall, and be broken, and be snared, and be taken.
16 Legg vitnemålet umbunde og læra forsigla i hjarta åt læresveinarne mine!
Bind thou up the testimony, seal the law among my disciples.
17 Eg ventar på Herren, han som løyner si åsyn for Jakobs hus; på honom vonar eg.
And I will wait for the LORD, that hideth his face from the house of Jacob, and I will look for him.
18 Sjå, eg og borni som Herren hev gjeve meg, me er teikn og varsel i Israel frå Herren, allhers drott, som bur på Sionsfjellet.
Behold, I and the children whom the LORD hath given me are for signs and for wonders in Israel from the LORD of hosts, which dwelleth in mount Zion.
19 Men når dei segjer til dykk: «Søk til draugemanarar og spåvette, som kviskrar og mullar, » so svara: «Skal ikkje eit folk søkja til sin Gud? Skal dei frega ut dei daude for dei livande?»
And when they shall say unto you, Seek unto them that have familiar spirits and unto the wizards, that chirp and that mutter: should not a people seek unto their God? on behalf of the living [should they seek] unto the dead?
20 «Til læra, til vitnemålet!» Segjer dei ikkje soleis, skal dei vera utan morgonrode.
To the law and to the testimony! if they speak not according to this word, surely there is no morning for them.
21 Dei skal flakka umkring i landet plåga og hungrande, og i sin hunger skal dei harmast og banna sin konge og sin Gud. Og dei skal skoda upp,
And they shall pass through it, hardly bestead and hungry: and it shall come to pass that, when they shall be hungry, they shall fret themselves, and curse by their king and by their God, and turn their faces upward.
22 og dei skal skoda ned på jordi; men sjå, der er naud og natt og myrker og angest. Ut i svarte natti er dei drivne.
and they shall look unto the earth, and behold, distress and darkness, the gloom of anguish; and into thick darkness [they shall be] driven away.
