Predikerens 3

1 Alt hev si stund, og kvart tiltak under himmelen hev si tid:

Omnia tempus habent, et suis spatiis transeunt universa sub cælo.

2 Fødast hev si tid, og døy hev si tid; planta hev si tid, og riva upp det som er planta hev si tid;

Tempus nascendi, et tempus moriendi. Tempus plantandi, et tempus evellendi quod plantatum est.

3 drepa hev si tid, og lækja hev si tid; riva ned hev si tid, og byggja upp hev si tid;

Tempus occidendi, et tempus sanandi. Tempus destruendi, et tempus ædificandi.

4 gråta hev si tid, og læ hev si tid; syrgja hev si tid, og dansa hev si tid;

Tempus flendi, et tempus ridendi. Tempus plangendi, et tempus saltandi.

5 kasta stein hev si tid, og sanka stein hev si tid; fangtak hev si tid, og halda seg frå fangtak hev si tid;

Tempus spargendi lapides, et tempus colligendi. Tempus amplexandi, et tempus longe fieri ab amplexibus.

6 leita hev si tid, og missa hev si tid; gøyma hev si tid, og kasta burt hev si tid;

Tempus acquirendi, et tempus perdendi. Tempus custodiendi, et tempus abiiciendi.

7 riva sund hev si tid, og sauma i hop hev si tid; tegja hev si tid, og tala hev si tid;

Tempus scindendi, et tempus consuendi. Tempus tacendi, et tempus loquendi.

8 elska hev si tid, og hata hev si tid; ufred hev si tid, og fred hev si tid.

Tempus dilectionis, et tempus odii. Tempus belli, et tempus pacis.

9 Kva vinning fær då den som gjer noko av den møda han hev med det?

Quid habet amplius homo de labore suo?

10 Eg såg på det strævet som Gud hev gjeve mannsborni å stræva med.

Vidi afflictionem, quam dedit Deus filiis hominum, ut distendantur in ea.

11 Alt hev han laga fagert til si tid, ja, æva hev han lagt i hjarta deira, men so at menneskja ikkje kann finna ut frå upphav til endes det verk som Gud hev gjort.

Cuncta fecit bona in tempore suo, et mundum tradidit disputationi eorum, ut non inveniat homo opus, quod operatus est Deus ab initio usque ad finem.

12 Då skyna eg at dei ikkje hev noko betre enn å gleda seg og goda seg so lenge livet varer.

Et cognovi quod non esset melius nisi lætari, et facere bene in vita sua.

13 Men det å eta og drikka og njota livet midt i all møda, det og ei Guds gåva for kvar mann.

Omnis enim homo, qui comedit et bibit, et videt bonum de labore suo, hoc donum Dei est.

14 Eg skyna at alt det Gud gjer, det varer æveleg, ikkje kann ein leggja noko til, og ikkje kann ein taka noko ifrå; og det hev Gud gjort so, av di me skal ottast honom.

Didici quod omnia opera, quæ fecit Deus, perseverent in perpetuum: non possumus eis quidquam addere, nec auferre, quæ fecit Deus ut timeatur.

15 Det som hender, hev vore til fyrr, og det som kjem til å henda, hev og vore til fyrr; Gud leitar upp att det framfarne.

Quod factum est, ipsum permanet: quæ futura sunt, iam fuerunt: et Deus instaurat quod abiit.

16 Framleides såg eg under soli: I domstolen, der sat uretten, og på rettferd-staden, der var uretten.

Vidi sub sole in loco iudicii impietatem, et in loco iustitiæ iniquitatem.

17 Då sagde eg med meg sjølv: «Den rettferdige og den urettferdige skal Gud døma; for hjå han er det sett ei tid for kvart tiltak og for kvart verk.»

Et dixi in corde meo: Iustum, et impium iudicabit Deus, et tempus omnis rei tunc erit.

18 Eg sagde med meg sjølv: «Det er for mannsborni skuld, for Gud vil prova deim, so dei kann sjå at dei i seg sjølve ikkje er anna enn dyr.

Dixi in corde meo de filiis hominum, ut probaret eos Deus, et ostenderet similes esse bestiis.

19 For lagnaden åt mannsborni er som lagnaden åt dyri, ja, same lagnaden fær dei; som den eine døyr, so døyr den andre, og ei ånd hev dei alle; menneskja hev ingen fyremun framfor dyri, for alt er fåfengt.

Idcirco unus interitus est hominis, et iumentorum, et æqua utriusque conditio: sicut moritur homo, sic et illa moriuntur: similiter spirant omnia, et nihil habet homo iumento amplius: cuncta subiacent vanitati,

20 Alle gjeng til ein stad, alle er komne av moldi, og alle skal attende til moldi.

et omnia pergunt ad unum locum: de terra facta sunt, et in terram pariter revertuntur.

21 Kven veit um åndi åt menneski stig uppetter, og um åndi åt dyri fer ned til jordi?»

Quis novit si spiritus filiorum Adam ascendat sursum, et si spiritus iumentorum descendat deorsum?

22 So skyna eg at ingen ting er betre enn at mannen er glad i arbeidet sitt, for det er hans lut. For kven kann føra honom so langt, at han ser inn i det som skal koma etter honom?

Et deprehendi nihil esse melius quam lætari hominem in opere suo, et hanc esse partem illius. Quis enim eum adducet, ut post se futura cognoscat?