Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gjekk saman upp i templet i bønetimen, den niande timen.
Now Peter and John were going up into the temple at the hour of prayer, at three in the afternoon.
2 Og ein mann som var vanfør frå mors liv, vart boren fram; og dei sette honom kvar dag ved den tempeldøri som er kalla den fagre, so han kunde beda um sælebotsgåva av deim som gjekk inn i templet.
A certain man who was lame from his mother's womb was being carried, whom they put daily at the gate of the temple which is called Beautiful, to ask gifts for the needy of those who entered into the temple.
3 Då han såg Peter og Johannes, som vilde ganga inn i templet, bad han um å få ei sælebotsgåva.
Seeing Peter and John about to go into the temple, he asked to receive gifts for the needy.
4 Men Peter feste augo på honom, saman med Johannes, og sagde: «Sjå på oss!»
Peter, fastening his eyes on him, with John, said, "Look at us."
5 Han stirde på deim og venta å få noko av deim.
He listened to them, expecting to receive something from them.
6 Men Peter sagde: «Sylv og gull hev eg ikkje; men det eg hev, det gjev eg deg: i nasaræaren Jesu Kristi namn statt upp og gakk!»
But Peter said, "Silver and gold have I none, but what I have, that I give you. In the name of Jesus Christ the Nazorean, get up and walk."
7 So greip han honom ved høgre handi og reiste honom upp.
He took him by the right hand, and raised him up. Immediately his feet and his ankle bones received strength.
8 Men straks vart føterne hans og oklo sterke, og han sprang upp og stod og gjekk ikring; og han gjekk med deim inn i templet, gjekk ikring der og sprang og lova Gud.
Leaping up, he stood, and began to walk. He entered with them into the temple, walking, leaping, and praising God.
9 Og alt folket såg honom ganga ikring og lova Gud;
All the people saw him walking and praising God.
10 Og dei kjende honom, at det var han som hadde sete etter sælebotsgåva ved den fagre tempeldøri. Og dei vart fulle av undring og rædsla yver det som hadde hendt med honom.
They recognized him, that it was he who used to sit begging for gifts for the needy at the Beautiful Gate of the temple. They were filled with wonder and amazement at what had happened to him.
11 Med han heldt seg til Peter og Johannes, strøymde alt folket saman um deim i den sulehalli som er kalla Salomons, og dei var forstøkte.
And as he held on to Peter and John, all the people ran together to them in the porch that is called Solomon's, greatly wondering.
12 Då Peter det såg, svara han folket: «Israelitiske menner, kvi undrast de på dette, eller kvi stirer de so på oss, som um me av vår eigi magt eller gudlegdom hadde gjort at han kann ganga?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why are you amazed at this? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, vår fedregud, hev herleggjort sin tenar Jesus, han som de sveik og forneitta for Pilatus, då han dømde at han skulde verta fri.
The God of Abraham, Isaac, and Jacob, the God of our fathers, has glorified his Servant Jesus, whom you delivered up, and denied in the presence of Pilate, when he had determined to release him.
14 Men de forneitta den heilage og rettferdige, og bad um at ein mordar måtte verta dykk unnt.
But you denied the Holy and Righteous One, and asked for a man who was a murderer to be granted to you,
15 Men livsens hovding slo de i hel, han som Gud reiste upp frå dei daude, som me er vitne til.
and killed the Originator of life, whom God raised from the dead, to which we are witnesses.
16 Og ved trui på hans namn hev hans namn styrkt denne mannen, som de ser og kjenner; og trui som er verka ved honom, gav denne mannen hans fulle helsa for augo på dykk alle.
By faith in his name, his name has made this man strong, whom you see and know. Yes, the faith which is through him has given him this perfect soundness in the presence of you all.
17 Og no, brør, eg veit at de hev gjort det i vankunna, liksom og rådsherrarne dykkar.
"Now, brothers, I know that you did this in ignorance, as did also your rulers.
18 Men Gud uppfylte soleis det som han fyreåt sagde gjenom munnen til alle sine profetar, at hans Messias skulde lida.
But the things which God announced by the mouth of all his prophets, that the Christ should suffer, he thus fulfilled.
19 So gjer då bot og vend um, so synderne dykkar må verta utstrokne, so at hugsvalings tider kann koma frå Herrens åsyn,
"Repent therefore, and turn again, that your sins may be blotted out, so that there may come times of refreshing from the presence of the Lord,
20 og han kann senda den Messias som er utkåra åt dykk, Jesus,
and that he may send Jesus, the Christ who was ordained for you before,
21 han som himmelen skal hysa til tidi for atterreisingi av alle ting, som Gud hev tala um gjenom munnen til sine heilage profetar frå gamle dagar. (aiōn g165)
whom heaven must receive until the times of restoration of all things, which God spoke long ago by the mouth of his holy prophets. (aiōn g165)
22 For Moses hev sagt: «Herren, dykkar Gud, skal reisa upp åt dykk ein profet av dykkar brør liksom eg; honom skal de høyra i alt det som han talar til dykk.
For Moses indeed said to the fathers, 'The Lord your God will raise up a prophet for you from among your brothers, like me. You must listen to him in all things whatever he says to you.
23 Og det skal bera so til, at kvar den sjæl som ikkje høyrer den profeten, skal verta utrudd or folket.»
It will be, that every soul that will not listen to that prophet will be utterly destroyed from among the people.'
24 Men ogso alle profetarne frå Samuel og sidan, so mange som hev tala, dei hev og forkynt um desse dagarne.
Yes, and all the prophets from Samuel and those who followed after, as many as have spoken, they also told of these days.
25 De er born åt profetarne og åt den pakti som Gud gjorde med våre feder, då han sagde til Abraham: «Og i di ætt skal alle ætter på jordi velsignast.»
You are the children of the prophets, and of the covenant which God made with our fathers, saying to Abraham, 'And through your offspring all the families of the earth will be blessed.'
26 De var dei fyrste som Gud sende tenaren sin til, då han let honom koma fram for at han skulde velsigna dykk, med di kvar av dykk vender seg frå sin vondskap.»
God, having raised up his Servant, sent him to you first, to bless you, in turning away everyone of you from your wickedness."
