Apostlenes-gjerninge 2
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
When the day of Pentecost came, all the believers were in the same place with one accord.
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
Suddenly a sound like a mighty rushing wind came from heaven, and it filled the whole house where they were sitting.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
Divided tongues that looked like fire appeared to them and rested on each one of them.
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
Then they were all filled with the Holy Spirit and began speaking in other tongues, as the Spirit gave them utterance.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
Now there were devout Jews from every nation under heaven dwelling in Jerusalem.
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
When this sound occurred, the multitude came together, and they were bewildered because each one of them heard his own language being spoken.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
They were all astonished and amazed, saying to one another, “Behold, are not all these who are speaking Galileans?
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
How then do we each hear them in our own native languages?
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, Medes, Elamites; those who dwell in Mesopotamia, Judea and Cappadocia, Pontus and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
Phrygia and Pamphylia, Egypt and the districts of Libya that are near Cyrene; visitors from Rome (both Jews and converts to Judaism),
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
Cretans and Arabs—we hear them speaking about the mighty acts of God in our own tongues.”
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
They were all amazed and greatly perplexed, saying to one another, “What could this mean?”
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
But others scoffed at the believers, saying, “They are filled with new wine.”
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
Then Peter stood up with the eleven, lifted up his voice, and declared to them, “Men of Judea and all who dwell in Jerusalem, let this be known to you, and give ear to my words.
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
These men are not drunk, as you suppose, for it is only the third hour of the day.
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
But this is what was spoken through the prophet Joel:
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
‘In the last days, says God, I will pour out my Spirit upon all flesh. Your sons and your daughters will prophesy, your young men will see visions, and your old men will dream dreams.
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
Even upon my male and female servants I will pour out my Spirit in those days, and they will prophesy.
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
I will perform wonders in the heavens above and signs on the earth below: blood, fire, and a mist of smoke.
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
The sun will be turned to darkness and the moon to blood, before the coming of the great and glorious day of the Lord.
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
And everyone who calls upon the name of the Lord will be saved.’
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
“Men of Israel, listen to these words: Jesus of Nazareth, a man attested to you by God with miracles, wonders, and signs that God did through him in your midst, just as you yourselves well know,
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
this man, who was delivered up by the deliberate plan and foreknowledge of God, you took and put to death, having him nailed to the cross by the hands of lawless men.
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
But God raised him up, releasing him from the pangs of death, because it was impossible for death to keep its hold on him.
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
For David says about him, ‘I saw the Lord always before me, for he is at my right hand so that I will not be shaken.
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
Therefore my heart was glad and my tongue rejoiced; moreover, my flesh will dwell in hope.
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
For yoʋ will not abandon my soul to Hades, nor will yoʋ let yoʋr Holy One see corruption. (Hadēs g86)
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
Yoʋ have made known to me the paths of life; yoʋ will fill me with joy by yoʋr presence.’
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
“Brothers, I can say to you with confidence concerning our patriarch David that he died and was buried, and his tomb is with us to this day.
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
So then, because he was a prophet and knew that God had sworn an oath to him that from among his descendants, according to the flesh, he would raise up the Christ to sit on his throne,
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
David foresaw what would happen and spoke about the resurrection of the Christ, saying that his soul was not abandoned to Hades and that his flesh did not see corruption. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
This Jesus God has raised up, of which we are all witnesses.
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
Therefore, having been exalted to the right hand of God and having received from the Father the promise of the Holy Spirit, he has poured out this that you now see and hear.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
For David did not ascend to heaven, but he himself says, ‘The Lord said to my Lord, “Sit at my right hand
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
until I make yoʋr enemies a footstool for yoʋr feet.”’
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
Therefore, let all the house of Israel know with certainty that God has made him both Lord and Christ, this Jesus whom you crucified.”
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
When they heard this, they were pierced to the heart and said to Peter and the rest of the apostles, “Brothers, what should we do?”
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
Peter said to them, “Repent and be baptized, each one of you, in the name of Jesus Christ for the remission of sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
For this promise is for you, for your children, and for all who are far off, as many as the Lord our God calls to himself.”
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
With many other words he testified and exhorted them, saying, “Be saved from this crooked generation.”
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
Then those who gladly received his word were baptized, and about three thousand souls were added on that day.
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
They devoted themselves to the teaching of the apostles and to fellowship, to the breaking of bread and to prayer.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
A sense of awe came upon every soul, and many wonders and signs were being done by the apostles.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
All who believed were together and had all things in common.
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
They were selling their possessions and belongings, and distributing the proceeds to all, as anyone had need.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
Day by day as they continued meeting together with one accord in the temple courts and breaking bread from house to house, they shared food together with gladness and simplicity of heart,
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
praising God and having favor with all the people. And the Lord added to the church daily those who were being saved.
