Apostlenes-gjerninge 10
1 Det var ein mann i Cæsaræa med namnet Kornelius, ein hovudsmann ved den herflokken som vart kalla den italiske;
At Caesarea there was a man named Cornelius, a centurion in the regiment known as the “Italian Regiment,”
2 han var ein gudleg mann, som med heile sitt hus ottast Gud og gav mange sælebotsgåvor til folket og bad alltid til Gud.
A religious man and one who reverenced God, with all his household. He was liberal in his charities to the people, and prayed to God constantly.
3 Han såg klårt i ei syn ved den niande timen på dagen ein Guds engel som kom inn til honom og sagde til honom: «Kornelius!»
One afternoon, about three o’clock, he distinctly saw in a vision an angel from God come to him, and call him by name.
4 Men han stirde på honom og vart rædd og sagde: «Kva er det, Herre?» Han svara honom: «Dine bøner og sælebotsgåvor hev stige upp til ei minning for Gud.
Cornelius fixed his eyes on him and, in great alarm, said, ‘What is it, Lord?’ ‘Your prayers and your charities,’ the angel answered, ‘have been an acceptable offering to God.
5 Og no, send folk til Joppe og henta hit Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
And now, send messengers to Joppa and fetch a man called Simon, who is also known as Peter.
6 Han bur hjå ein som heiter Simon, ein garvar, som hev eit hus ved havet.»
He is lodging with a tanner named Simon, who has a house near the sea.’
7 Då engelen som tala til Kornelius, gjekk burt, kalla han til seg tvo av tenarane sine og ein gudleg hermann av deim som alltid var hjå honom,
When the angel, who had spoken to him, had gone, Cornelius called two servants and a religious soldier, who was one of his constant attendants,
8 og han fortalde deim alt saman og sende deim av til Joppe.
and, after telling them the whole story, sent them to Joppa.
9 Andre dagen, då dei var på vegen og kom nær til byen, steig Peter uppå taket og vilde beda - umkring den sette timen.
On the next day, while these men were on their way, just as they were nearing the town, Peter went up on the housetop about midday to pray.
10 Han vart då hungrig og vilde få seg mat. Medan dei laga maten til, kom der på honom ei burtrykning,
He became hungry and wanted something to eat; but while it was being prepared, he fell into a trance,
11 og han ser himmelen opna, og det for eitkvart ned til honom, liksom ein stor linduk, som vart laten ned på jordi etter dei fire hyrno;
and saw that the heavens were open, and that something like a great sail was descending, let down by its four corners towards the earth.
12 og der var det alle slag firføtte dyr på jordi og krjupande dyr og himmelens fuglar.
In it were all kinds of quadrupeds, reptiles, and birds.
13 Og det kom ei røyst til honom: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
Then he was aware of a voice which said – ‘Stand up, Peter, kill something, and eat.’
14 Men Peter sagde: «På ingen måte, Herre! for aldri hev eg ete noko vanheilagt eller ureint!»
‘No, Lord, I cannot,’ answered Peter, ‘for I have never eaten anything defiled and unclean.’
15 Og røysti kom på nytt andre gongen til honom: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
Again he was aware of a voice which said – ‘What God has pronounced clean, do not regard as defiled.’
16 Dette hende tri gonger; og straks vart det teke upp att til himmelen.
This happened three times, and then suddenly it was all taken up into the heavens.
17 Medan Peter var reint rådvill um kva den syni skulde tyda som han hadde set, sjå, då stod dei utanfor porten, dei mennerne som var utsende frå Kornelius og hadde spurt upp Simons hus,
While Peter was still perplexed as to the meaning of the vision that he had seen, the men sent by Cornelius, having enquired the way to Simon’s house, came up to the gate,
18 og dei ropa inn og spurde um Simon som var kalla med tilnamnet Peter, budde der.
and called out and asked if the Simon, who was also known as Peter, was lodging there.
19 Medan so Peter grunda på syni, sagde Anden til honom: «Sjå, tri menner leitar etter deg.
Peter was still pondering over the vision, when the Spirit said to him, ‘There are two men looking for you at this moment.
20 Statt upp, gakk ned og fylg med deim utan tviking! for eg hev sendt deim.»
Go down at once and do not hesitate to go with them, for I have sent them.’
21 Peter gjekk ned til mennerne som var sende til honom frå Kornelius, og sagde: «Sjå, eg er den som de leitar etter; kva ærend hev de her?»
Peter went down to the men and said, ‘I am the person you are looking for. What is your reason for coming?’
22 Dei sagde: «Kornelius, ein hovudsmann, ein rettferdig og gudleg mann, som hev godt lov av heile jødefolket, hev fenge det bodet ved ein heilag engel, at han skulde henta deg til sitt hus og høyra kva du hev å segja.»
The men replied, ‘Our centurion, Cornelius, a pious man who reverences God and is well spoken of by the whole Jewish nation, has been instructed by a holy angel to send for you to his house, and to listen to what you have to say.’
23 Han bad deim då inn og gav deim herbyrge. Og dagen etter stod han upp og gjekk av stad saman med deim, og nokre av brørne frå Joppe fylgde med honom.
So Peter invited them in and entertained them. The next day he lost no time in setting out with them, accompanied by some of the Lord’s followers from Joppa;
24 Dagen etter kom dei til Cæsarea og Kornelius venta deim og hadde bede saman sine frendar og næmaste vener.
and the day following he entered Caesarea. Cornelius was expecting them, and had invited his relatives and intimate friends to meet them.
25 Då det no bar til at Peter gjekk inn, kom Kornelius imot honom, fall ned for føterne hans og tilbad.
So, when Peter entered the city, Cornelius met him, and, throwing himself at Peter’s feet, bowed to the ground.
26 Men Peter reiste honom upp og sagde: «Statt upp! eg er og eit menneskje!»
Peter, however, lifted him up, saying as he did so, ‘Stand up, I am only human like yourself.’
27 Og med di han samtala med honom, gjekk han inn og fann mange som var komne saman.
Talking with him as he went, Peter entered the house, where he found a large gathering of people, to whom he said,
28 Og han sagde til deim: «De veit kor uløyvelegt det er for ein jøde å hava samlag med nokon av eit anna folk eller å ganga inn til honom. Men meg hev Gud vist at eg ikkje må kalla noko menneskje vanheilagt eller ureint.
‘You are doubtless aware that it is forbidden for a Jew to be intimate with a foreigner, or even to enter his house; and yet God has shown me that I ought not to call anyone defiled or unclean.
29 Difor kom eg og utan motmæle då eg fekk bod. Eg spør då kvifor de hev sendt bod etter meg.»
That was why I came, when I was sent for, without raising any objection. And now I ask your reason for sending for me.’
30 Då sagde Kornelius: «For fire dagar sidan, det var som no ved den niande timen, bad eg i mitt hus, og sjå, ein mann stod framfyre meg i skinande klædnad;
‘Just three days ago this very hour,’ Cornelius said, ‘I was in my house, saying the Afternoon Prayers, when a man in dazzling clothing suddenly stood before me.
31 og han sagde: «Kornelius, di bøn er høyrd, og dine sælebotsgåvor er ihugkomne for Guds åsyn.
“Cornelius,” he said, “your prayer has been heard, and your charities have been accepted, by God.
32 Send difor bod til Joppe og kalla til deg Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter! han bur i huset hjå Simon garvar ved havet; han skal tala til deg når han kjem.»
Therefore send to Joppa, and invite the Simon, who is also known as Peter, to come here. He is lodging in the house of Simon the tanner, near the sea.”
33 Difor sende eg straks bod til deg; og du gjorde vel at du kom. No er me då alle til stadar for Guds åsyn for å høyra alt det som er pålagt deg av Gud.»
Accordingly I sent to you at once, and you have been so good as to come. And now we are all here in the presence of God, to listen to all that you have been instructed by the Lord to say.’
34 Men Peter let upp sin munn og sagde: «Eg skynar i sanning at Gud ikkje gjer skil på folk;
Then Peter began. ‘I see, beyond all doubt,’ he said, ‘that God does not show partiality,
35 men millom alle folk tek han imot den som ottast honom og gjer rettferd.
but that in every nation he who reverences him and does what is right is acceptable to him.
36 Det ordet han sende ut til Israels-borni, då han forkynte evangeliet um fred ved Jesus Kristus - han er Herre yver alle - det kjenner de,
God has sent his message to the Israelites and told them, through Jesus Christ, the good news of peace – and Jesus is Lord of all!
37 det ordet som gjekk ut yver heile Judæa, med upphav frå Galilæa etter den dåp som Johannes forkynte,
You yourselves know the story which spread through all Judea, how, beginning form Galilee, after the baptism which John proclaimed –
38 det um Jesus frå Nasaret, korleis Gud salva honom med den Heilage Ande og kraft, han som gjekk ikring og gjorde vel og lækte alle deim som var yvervalda av djevelen; for Gud var med honom.
the story, I mean, of Jesus of Nazareth, and how God consecrated him his Christ by enduing him with the Holy Spirit and with power; and how he went about doing good and curing all who were under the power of the devil, because God was with him.
39 Og me er vitne um alt det han gjorde både i Jødeland og i Jerusalem, han som dei slo i hel, med di dei hengde honom på eit tre.
We are ourselves, too, witnesses to all that he did in Judea and in Jerusalem; yet they put him to death by hanging him on a cross!
40 Honom reiste Gud upp den tridje dagen og let honom få syna seg,
This Jesus God raised on the third day, and enabled him to appear,
41 ikkje for alt folket, men for dei vitne som fyrr var utvalde av Gud, for oss som åt og drakk med honom, etter han var uppstaden frå dei daude.
not indeed to everyone, but to witnesses chosen beforehand by God – to us, who ate and drank with him after his resurrection from the dead.
42 Og han baud oss å forkynna for folket og vitna at han er den som Gud hev sett til domar yver livande og daude.
Further, God charged us to proclaim to the people, and solemnly affirm, that it is Jesus who has been appointed by God judge of the living and the dead.
43 Um honom vitnar alle profetarne, at kvar den som trur på honom, skal få forlating for synderne ved hans namn.»
To him it is that all the prophets bear witness, when they say that everyone who believes in him receives through his name forgiveness of sins.’
44 Medan Peter endå tala desse ordi, fall den Heilage Ande på alle deim som høyrde ordet.
Before Peter had finished saying these words, the Holy Spirit fell on all who were listening to the message.
45 Og alle dei truande av umskjeringi som var komne med Peter, vart forfærde yver at den Heilage Ande vart gjeven og utrend ogso yver heidningarne;
Those converts from Judaism, who had come with Peter, were amazed that the gift of the Holy Spirit had been bestowed even on the Gentiles;
46 for dei høyrde deim tala med tungor og storleg lova Gud.
for they heard them speaking in different languages and extolling God. At this Peter asked,
47 Då svara Peter: «Kann vel nokon meinka vatnet, at ikkje desse må verta døypte, som hev fenge den Heilage Ande liksom me?»
‘Can anyone refuse the water for the baptism of these people, now that they have received the Holy Spirit as we did ourselves?’
48 Og han baud at dei skulde verta døypte i Jesu Kristi namn. Og dei bad honom drygja der nokre dagar.
And he directed that they should be baptized in the name of Jesus Christ; after which they asked him to stay there a few days longer.
