2 Korintierne 6
1 Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
And working together also we call upon [you] that ye receive not in vain the grace of God —
2 For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
for He saith, 'In an acceptable time I did hear thee, and in a day of salvation I did help thee, lo, now [is] a well-accepted time; lo, now, a day of salvation,' —
3 Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
in nothing giving any cause of offence, that the ministration may be not blamed,
4 men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
but in everything recommending ourselves as God's ministrants; in much patience, in tribulations, in necessities, in distresses,
5 under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
in stripes, in imprisonments, in insurrections, in labours, in watchings, in fastings,
6 ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
in pureness, in knowledge, in long-suffering, in kindness, in the Holy Spirit, in love unfeigned,
7 med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
in the word of truth, in the power of God, through the armour of the righteousness, on the right and on the left,
8 i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
through glory and dishonour, through evil report and good report, as leading astray, and true;
9 som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
as unknown, and recognized; as dying, and lo, we live; as chastened, and not put to death;
10 som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
as sorrowful, and always rejoicing; as poor, and making many rich; as having nothing, and possessing all things.
11 Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
Our mouth hath been open unto you, O Corinthians, our heart hath been enlarged!
12 De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
ye are not straitened in us, and ye are straitened in your [own] bowels,
13 Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
and [as] a recompense of the same kind, (as to children I say [it], ) be ye enlarged — also ye!
14 Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
Become not yoked with others — unbelievers, for what partaking [is there] to righteousness and lawlessness?
15 Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
and what fellowship to light with darkness? and what concord to Christ with Belial? or what part to a believer with an unbeliever?
16 Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
and what agreement to the sanctuary of God with idols? for ye are a sanctuary of the living God, according as God said — 'I will dwell in them, and will walk among [them], and I will be their God, and they shall be My people,
17 «Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
wherefore, come ye forth out of the midst of them, and be separated, saith the Lord, and an unclean thing do not touch, and I — I will receive you,
18 og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
and I will be to you for a Father, and ye — ye shall be to Me for sons and daughters, saith the Lord Almighty.'
