< 1 Korintierne 7 >

1 Men vedkomande det som de skreiv um, so er det godt for ein mann at han ikkje rører ei kvinna.
CUANTO á las cosas de que me escribísteis: bien [seria] al hombre no tocar mujer.
2 Men for hor skuld skal kvar mann hava si eigi kona, og kvar kvinna sin eigen mann!
Mas á causa de las fornicaciones cada uno tenga su mujer, y cada una tenga su marido.
3 Mannen skal gjera sin skyldnad mot kona, og like eins kona imot mannen!
El marido pague á la mujer la debida benevolencia; y asimismo la mujer al marido.
4 Kona råder ikkje yver sin eigen likam, men mannen; like eins råder ikkje heller mannen yver sin eigen likam, men kona.
La mujer no tiene potestad de su propio cuerpo, sino el marido: é igualmente tampoco el marido tiene potestad de su propio cuerpo, sino la mujer.
5 Haldt dykk ikkje frå einannan, utan etter samråd, til ei tid, so de kann liva berre for bøn, og kom so atter saman, so Satan ikkje skal freista dykk, av di de ikkje kann vera fråhaldande.
No os defraudeis el uno al otro, á no ser por algun tiempo, de [mútuo] consentimiento, para ocuparos en la oracion; y volved á juntaros en uno, porque no os tiente Satanás á causa de vuestra incontinencia.
6 Men dette segjer eg som eit løyve, ikkje til påbod.
Mas esto digo por permision, no por mandamiento.
7 For eg vilde at alle menneskje var liksom eg; men kvar hev si eigi nådegåva av Gud, den eine so, den andre so.
Quisiera mas bien que todos los hombres fuesen como yo: empero cada uno tiene su propio don de Dios; uno á la verdad así, y otro así.
8 Til dei ugifte og til enkjorne segjer eg: Det er godt for deim um dei vert verande som eg.
Digo, pues, á los solteros y á las viudas, que bueno les es si se quedaren como yo.
9 Men kann dei ikkje halda seg frå, so fær dei gifta seg, for det er betre å gifta seg enn å lida brune.
Y si no tienen don de continencia, cásense; que mejor es casarse que quemarse.
10 Men deim som er gifte, byd ikkje eg, men Herren, at kona ikkje må skiljast frå mannen -
Mas á los que están juntos en matrimonio denuncio, no yo, sino el Señor: Que la mujer no se aparte del marido,
11 men er ho skild frå honom, skal ho verta verande ugift eller semjast med mannen - og at ein mann ikkje må skilja seg frå kona si.
Y si se apartare, que se quede sin casar ó reconcíliese con [su] marido: y que el marido no despida á [su] mujer.
12 Til dei andre segjer eg, ikkje Herren: Um ein bror hev ei vantruande kona, og ho samtykkjer i å bu hjå honom, so skal han ikkje skilja seg frå henne;
Y á los demás yo digo, no el Señor: Si algun hermano tiene mujer infiel, y ella consiente en habitar con él, no la despida.
13 og ei kona som hev ein vantruande mann, og han samtykkjer å bu hjå henne, ho skal ikkje skilja seg frå mannen!
Y la mujer que tiene marido infiel, y él consiente en habitar con ella, no lo deje.
14 For den vantruande mannen er helga ved kona, og den vantruande kona er helga ved broren; for elles var borni dykkar ureine, men no er dei heilage.
Porque el marido infiel es santificado en la mujer [fiel, ] y la mujer infiel en el marido [fiel: ] pues de otra manera vuestros hijos serian inmundos; empero ahora son santos.
15 Men skil den vantruande seg ifrå, so lat honom skilja seg; for broren eller systeri er ikkje trælbundne i slike ting, men Gud hev kalla oss til fred.
Pero si el infiel se aparta, apártese; que no es el hermano ó la hermana sujeto á servidumbre en semejante [caso: ] mas á paz nos llamó Dios.
16 For kva veit du, kona, um du kann frelsa mannen? Eller kva veit du, mann, um du kann frelsa kona?
Porque ¿de dónde sabes, oh mujer, si quizá harás salvo á [tu] marido? ó ¿de dónde sabes, oh marido, si quizá harás salva á [tu] mujer?
17 Berre at kvar må ferdast so som Herren hev gjeva honom, som Gud hev kalla honom. Og soleis segjer eg fyre i alle kyrkjelydarne.
Empero cada uno como el Señor [le] repartió, y como Dios llamó á cada uno, así ande: y así enseño en todas las iglesias.
18 Er nokon kalla då han var nokon umskoren, so drage han ikkje fyrehud yver; er nokon kalla då han var u-umskoren, so late han seg ikkje umskjera!
¿Es llamado alguno circuncidado? quédese circunciso: ¿es llamado alguno incircuncidado? que no se circuncide.
19 Umskjering er ingen ting, og fyrehud er ingen ting, men det å halda Guds bod.
La circuncision nada es, y la incircuncision nada es, sino la observancia de los mandamientos de Dios.
20 Kvar og ein verte verande i det kall som han er kalla i!
Cada uno en la vocacion en que fué llamado, en ella se quede.
21 Er du kalla som træl, so syt ikkje for det! Men kann du og verta fri, so gjer heller bruk av det!
¿Eres llamado [siendo] siervo? no se te dé cuidado: mas tambien si puedes hacerte libre, procúralo más.
22 For den træl som er kalla i Herren, han er Herrens frigjevne; like eins og den frie som er kalla, han er Kristi træl.
Porque el que en el Señor es llamado, [siendo] siervo, liberto es del Señor: asimismo tambien el que es llamado [siendo] libre, siervo es de Cristo.
23 De er dyrt kjøpte; vert ikkje trælar for menneskje!
Por precio sois comprados; no os hagais siervos de los hombres.
24 I det stand som kvar er kalla i, brør, i det verte han verande hjå Gud!
Cada uno, hermanos, en lo que es llamado, en esto se quede para con Dios.
25 Men um møyarne hev eg ikkje noko bod frå Herren, men eg segjer mi meining, sidan eg av Herren hev fenge miskunn til å vera truverdig.
Empero de las vírgenes no tengo mandamiento del Señor; mas doy [mi] parecer, como quien ha alcanzado misericordia del Señor para ser fiel.
26 Eg meiner då det, at det for den noverande naud skuld er godt for eit menneskje å vera soleis.
Tengo, pues, esto por bueno á causa de la necesidad que apremia, que bueno es al hombre estarse así.
27 Er du bunden til ei kona, so søk ikkje skilsmål! Er du ubunden av ei kona, so søk ikkje ei kona!
¿Estás ligado á mujer? no procures soltarte. ¿Estás suelto de mujer? no procures mujer.
28 Men um du og gifter deg, syndar du ikkje; og um ei møy gifter seg, syndar ho ikkje; men slike kjem til å få trengsla for kjøtet, men eg vilde gjerne spara dykk.
Mas tambien si tomares mujer, no pecaste; y si la doncella se casare, no pecó: pero afliccion de carne tendrán los tales: mas yo os dejo.
29 Men det segjer eg, brør: Tidi er stutt, so at dei som hev konor, skal heretter vera som dei som ikkje hev,
Esto empero digo, hermanos, que el tiempo es corto: lo que resta es, que los que tienen mujeres sean como los que no las tienen;
30 og dei gråtande som ikkje gråtande, og dei glade som ikkje glade, og dei kjøpande som ikkje eigande,
Y los que lloran, como los que no lloran; y los que se huelgan, como los que no se huelgan; y los que compran, como los que no poseen;
31 og dei som brukar denne verdi, som dei som ikkje brukar henne; for skapnaden åt denne verdi forgjengst.
Y los que usan de este mundo, como los que no usan: porque la apariencia de este mundo se pasa.
32 Eg vil helst at de skal vera utan umsut. Den ugifte hev umsut for det som høyrer Herren til, korleis han kann vera Herren til hugnad.
Quisiera pues que estuvieseis sin congoja. El soltero tiene cuidado de las cosas que [son] del Señor, cómo ha de agradar al Señor.
33 Men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis han skal vera kona til hugnad.
Empero el que se casó tiene cuidado de las cosas que son del mundo, cómo ha de agradar á [su] mujer.
34 Det er skilnad på kona og møy. Den ugifte kvinna hev umsut for det som høyrer Herren til, at ho kann vera heilag både på likam og ånd; men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis ho kann vera mannen til hugnad.
Hay [asimismo] diferencia entre la casada y la doncella: la doncella tiene cuidado de las cosas del Señor, para ser santa así en el cuerpo como en el espíritu: mas la casada tiene cuidado de las cosas del mundo, cómo ha de agradar á [su] marido.
35 Dette segjer eg til dykkar eige gagn, ikkje til å setja ei snara for dykk, men til å fremja sømd og stødt vedhald for Herren.
Esto empero digo para vuestro provecho, no para echaros lazo, sino para lo honesto y decente, y para que sin impedimento os llegueis al Señor.
36 Men um nokon trur at det er urett for hans ugifte dotter, når ho er utyver ungdomsalderen, og det må so vera, han gjere då som han vill, han syndar ikkje; lat deim gifta seg!
Mas si á alguno parece cosa fea en su vírgen, que pase ya de edad, y que así conviene que se haga, haga lo que quisiere; no peca, cásense.
37 Men den som stend fast i hjarta og ikkje er nøydd, men hev vald yver sin eigen vilja og hev sett seg det fyre i sitt hjarta at han vil halda dotter si ugift, han gjer vel;
Pero el que está firme en su corazon, y no tiene necesidad, sino que tiene libertad de su voluntad, y determinó en su corazon esto, acerca de guardar su vírgen, bien hace.
38 so at både den som gifter burt, gjer vel, og den som ikkje gifter burt, gjer betre.
Así que el que [la] da en casamiento bien hace; y el que no [la] da en casamiento, hace mejor.
39 Ei kona er bundi so lenge mannen hennar liver; men når mannen hennar er avsovna, er ho fri, so ho kann gifta seg med kven ho vil, berre det vert gjort i Herren.
La mujer [casada] está atada á la ley, mientras vive su marido. mas si su marido muriere, libre es: cásase con quien quisiere, con tal que sea en el Señor.
40 Men sælare er ho, um ho vert verande som ho er, etter mi meining. Men eg trur og at eg hev Guds Ande.
Empero más venturosa será si se quedare así, segun mi consejo; y pienso que tambien yo tengo Espíritu de Dios.

< 1 Korintierne 7 >