1 Korintierne 15
1 Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
Next, friends, I would like to remind you of the good news which I told you, and which you received – the good news on which you have taken your stand,
2 som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
and by means of which you are being saved. I would like to remind you of the words that I used in telling it to you, since you are still holding fast to it, and since it was not in vain that you became believers in Christ.
3 For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
For at the very beginning of my teaching I gave you the account which I had myself received – that Christ died for our sins (as the scriptures had foretold),
4 og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
that he was buried, that on the third day he was raised (as the scriptures had foretold),
5 og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
and that he appeared to Cephas, and then to the Twelve.
6 so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
After that, he appeared to more than five hundred of his followers at one time, most of whom are still alive, though some have gone to their rest.
7 So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
After that, he appeared to James, and then to all the apostles.
8 Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
Last of all, he appeared even to me, who am, as it were, a miscarried baby – born untimely.
9 For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
For I am the least of the apostles, I who am unworthy of the name of ‘apostle,’ because I persecuted the church of God.
10 Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
But it is through the love of God that I am what I am, and the love that he showed me has not been wasted. No, I have toiled harder than any of them, and yet it was not I, but the love of God working with me.
11 Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
Whether, then, it was I or whether it was they, this we proclaim, and this you believed.
12 Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
Now, if it is proclaimed of Christ that he has been raised from the dead, how is it that some of you say that there is no such thing as a resurrection of the dead?
13 Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
But, if there is no such thing as a resurrection of the dead, then even Christ has not been raised;
14 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
and, if Christ has not been raised, then our proclamation is without meaning, and our faith without meaning also!
15 Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
Yes, and we are being proved to have borne false testimony about God; for we testified of God that he raised the Christ, whom he did not raise, if, indeed, the dead do not rise!
16 For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
For, if the dead do not rise, then even Christ himself has not been raised,
17 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
and, if Christ has not been raised, your faith is folly – your sins are on you still!
18 so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
Yes, and they, who have passed to their rest in union with Christ, perished!
19 Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
If all that we have done has been to place our hope in Christ for this life, then we of all people are the most to be pitied.
20 Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
But, in truth, Christ has been raised from the dead, the first-fruits of those who are at rest.
21 For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
For, since through a man there is death, so, too, through a man there is a resurrection of the dead.
22 For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
For, as through union with Adam all die, so through union with the Christ will all be made to live.
23 Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
But each in their proper order – Christ the first-fruits; afterward, at his coming, those who belong to the Christ.
24 So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
Then will come the end – when he surrenders the kingdom to his God and Father, having overthrown all other rule and all other authority and power.
25 For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
For he must reign until God ‘has put all his enemies under his feet.’
26 Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
The last enemy to be overthrown is death;
27 for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
for God has placed all things under Christ’s feet. (But, when it is said that all things have been placed under Christ, it is plain that God is excepted who placed everything under him.)
28 Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
And, when everything has been placed under him, the Son will place himself under God who placed everything under him, so that God may be all in all!
29 Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
Again, what good will they be doing who are baptized on behalf of the dead? If it is true that the dead do not rise, why are people baptized on their behalf?
30 Kvi set og me oss i fåre kvar time?
Why, too, do we risk our lives every hour?
31 Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
Daily I face death – I swear it, friends, by the pride in you that I feel through my union with Christ Jesus, our Lord.
32 Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
If with only human hopes I had fought in the arena at Ephesus, what should I have gained by it? If the dead do not rise, then let us eat and drink, for tomorrow we will die!
33 Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
Do not be deceived. ‘Good character is marred by evil company.’
34 Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
Wake up to a righteous life, and cease to sin. There are some who have no true knowledge of God. I speak in this way to shame you.
35 Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
Someone, however, may ask ‘How do the dead rise? And in what body will they come?’
36 Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
You foolish person! The seed you yourself sow does not come to life, unless it dies!
37 Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
And when you sow, you sow not the body that will be, but a mere grain – perhaps of wheat, or something else.
38 Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
God gives it the body that he pleases – to each seed its special body.
39 Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
All forms of life are not the same; there is one for people, another for beasts, another for birds, and another for fish.
40 Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
There are heavenly bodies, and earthly bodies; but the beauty of the heavenly bodies is not the beauty of the earthly.
41 Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
There is a beauty of the sun, and a beauty of the moon, and a beauty of the stars; for even star differs from star in beauty.
42 Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
It is the same with the resurrection of the dead. Sown a mortal body, it rises immortal; sown disfigured, it rises beautiful;
43 Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
sown weak, it rises strong; sown a human body, it rises a spiritual body.
44 Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
As surely as there is a human body, there is also a spiritual body.
45 Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
That is what is meant by the words – ‘Adam, the first man, became a human being’; the last Adam became a life-giving spirit.
46 Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
That which comes first is not the spiritual, but the human; afterward comes the spiritual;
47 Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
the first man was from the dust of the earth; the second man from heaven.
48 Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
Those who are of the dust are like him who came from the dust; and those who are of heaven are like him who came from heaven.
49 Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
And as we have borne the likeness of him who came from the dust, so let us bear the likeness of him who came from heaven.
50 Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
This I say, friends – Flesh and blood can have no share in the kingdom of God, nor can the perishable share the imperishable.
51 Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
Listen, I will tell you God’s hidden purpose! We will not all have passed to our rest, but we will all be transformed – in a moment, in the twinkling of an eye,
52 i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
at the last trumpet-call; for the trumpet will sound, and the dead will rise immortal, and we, also, will be transformed.
53 For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
For this perishable body of ours must put on an imperishable form, and this dying body a deathless form.
54 Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
And, when this dying body has put on its deathless form, then indeed will the words of scripture come true –
‘death has been swallowed up in victory! Where, Death, is your victory? Where, death, is your sting?’ (Hadēs g86)
56 Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
It is sin that gives death its sting, and it is the Law that gives sin its power.
57 Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
But thanks be to God, who gives us the victory, through Jesus Christ, our Lord.
58 Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!
Therefore, my dear friends, stand firm, unshaken, always diligent in the Lord’s work, for you know that, in union with him, your toil is not in vain.
