Salmenes 91

1 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,

Laus Cantici David. Qui habitat in adiutorio Altissimi, in protectione Dei caeli commorabitur.

2 han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!

Dicet Domino: Susceptor meus es tu, et refugium meum: Deus meus sperabo in eum.

3 For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.

Quoniam ipse liberavit me de laqueo venantium, et a verbo aspero.

4 Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.

Scapulis suis obumbrabit tibi: et sub pennis eius sperabis:

5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,

Scuto circumdabit te veritas eius: non timebis a timore nocturno,

6 for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.

A sagitta volante in die, a negotio perambulante in tenebris: ab incursu, et daemonio meridiano.

7 Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.

Cadent a latere tuo mille, et decem millia a dextris tuis: ad te autem non appropinquabit.

8 Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.

Verumtamen oculis tuis considerabis: et retributionem peccatorum videbis.

9 For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;

Quoniam tu es Domine spes mea: Altissimum posuisti refugium tuum.

10 intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.

Non accedet ad te malum: et flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo.

11 For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.

Quoniam angelis suis mandavit de te: ut custodiant te in omnibus viis tuis.

12 De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

In manibus portabunt te: ne forte offendas ad lapidem pedem tuum.

13 På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.

Super aspidem, et basiliscum ambulabis: et conculcabis leonem et draconem.

14 For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.

Quoniam in me speravit, liberabo eum: protegam eum, quoniam cognovit nomen meum.

15 Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.

Clamabit ad me, et ego exaudiam eum: cum ipso sum in tribulatione: eripiam eum et glorificabo eum.

16 Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.

Longitudine dierum replebo eum: et ostendam illi salutare meum.