Salmenes 9
1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
Eu te louvarei, Senhor, com todo o meu coração; contarei todas as tuas maravilhas.
2 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
Em ti me alegrarei e saltarei de prazer; cantarei louvores ao teu nome, ó altíssimo.
3 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
Porquanto os meus inimigos voltaram para traz, cairam e pereceram diante da tua face.
4 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
Pois tu tens sustentado o meu direito e a minha causa; tu te assentaste no tribunal, julgando justamente.
5 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Repreendeste as nações, destruíste os ímpios; apagaste o seu nome para sempre e eternamente.
6 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
Oh! inimigo! acabaram-se para sempre as assolações; e tu arrazaste as cidades, e a sua memória pereceu com elas.
7 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
Mas o Senhor está assentado perpetuamente; já preparou o seu tribunal para julgar.
8 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
Ele mesmo julgará o mundo com justiça; fará juízo aos povos com retidão.
9 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
O Senhor será também um alto refúgio para o oprimido; um alto refúgio em tempos de angústia.
10 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
E em ti confiarão os que conhecem o teu nome; porque tu, Senhor, nunca desamparaste aos que te buscam.
11 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Cantai louvores ao Senhor, que habita em Sião; anunciai entre os povos os seus feitos.
12 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
Pois quando busca derramamento de sangue, lembra-se deles; não se esquece do clamor dos miseráveis.
13 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Tem misericórdia de mim, Senhor, olha para a minha miséria, que sofro daqueles que me aborrecem; tu que me levantas das portas da morte,
14 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
Para que eu conte todos os teus louvores nas portas da filha de Sião, e me alegre na tua salvação.
15 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
As gentes enterraram-se na cova que fizeram; na rede que ocultaram ficou preso o seu pé.
16 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
O Senhor é conhecido pelo juízo que fez; enlaçado foi o ímpio nas obras de suas mãos (Higgaion, Selah)
Os ímpios serão lançados no inferno, e todas as gentes que se esquecem de Deus. (Sheol h7585)
18 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
Porque o necessitado não será esquecido para sempre, nem a expectação dos miseráveis perecerá perpetuamente.
19 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
Levanta-te, Senhor; não prevaleça o homem; sejam julgadas as gentes diante da tua face.
20 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
Põe-os em medo, Senhor, para que saibam as nações que não são mais do que homens (Selah)
