Salmenes 9
1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
Psalmus David, in finem pro occultis filii. Confitebor tibi Domine in toto corde meo: narrabo omnia mirabilia tua.
2 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
Laetabor et exultabo in te: psallam nomini tuo Altissime,
3 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
In convertendo inimicum meum retrorsum: infirmabuntur, et peribunt a facie tua.
4 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
Quoniam fecisti iudicium meum et causam meam: sedisti super thronum qui iudicas iustitiam.
5 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
Increpasti Gentes, et periit impius: nomen eorum delesti in aeternum et in saeculum saeculi.
6 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
Inimici defecerunt frameae in finem: et civitates eorum destruxisti. Periit memoria eorum cum sonitu:
7 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
et Dominus in aeternum permanet. Paravit in iudicio thronum suum:
8 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
et ipse iudicabit orbem terrae in aequitate, iudicabit populos in iustitia.
9 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
Et factus est Dominus refugium pauperi: adiutor in opportunitatibus, in tribulatione.
10 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
Et sperent in te qui noverunt nomen tuum: quoniam non dereliquisti quaerentes te Domine.
11 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
Psallite Domino, qui habitat in Sion: annunciate inter Gentes studia eius:
12 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
Quoniam requirens sanguinem eorum recordatus est: non est oblitus clamorem pauperum.
13 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
Miserere mei Domine: vide humilitatem meam de inimicis meis.
14 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
Qui exaltas me de portis mortis, ut annunciem omnes laudationes tuas in portis filiae Sion.
15 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
Exultabo in salutari tuo: infixae sunt Gentes in interitu, quem fecerunt. In laqueo isto, quem absconderunt, comprehensus est pes eorum.
16 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
Cognoscetur Dominus iudicia faciens: in operibus manuum suarum comprehensus est peccator.
Convertantur peccatores in infernum, omnes Gentes quae obliviscuntur Deum. (Sheol h7585)
18 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
Quoniam non in finem oblivio erit pauperis: patientia pauperum non peribit in finem.
19 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
Exurge Domine, non confortetur homo: iudicentur Gentes in conspectu tuo:
20 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
Constitue Domine legislatorem super eos: ut sciant Gentes quoniam homines sunt.
