Salmenes 88

1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

A song, a psalm of the sons of Korah; for the chief musician; set to the Mahalath Leannoth style. A maschil of Heman the Ezrahite. Yahweh, God of my salvation, I cry out day and night before you.

2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

Listen to my prayer; pay attention to my cry.

3 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)

For I am filled with troubles, and my life has reached Sheol. (Sheol h7585)

4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

People treat me like those who go down into the pit; I am a man with no strength.

5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

I am abandoned among the dead; I am like the dead who lie in the grave, about whom you care no more because they are cut off from your power.

6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

You place me in the lowest part of the pit, in the dark and deep places.

7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)

Your wrath lies heavy on me, and all your waves crash over me. (Selah)

8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Because of you, my acquaintances avoid me. You have made me a shocking sight to them. I am hemmed in and I cannot escape.

9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

My eyes grow weary from trouble; All day long I call out to you, Yahweh; I spread out my hands to you.

10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)

Will you do wonders for the dead? Will those who have died rise and praise you? (Selah)

11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Will your covenant faithfulness be proclaimed in the grave, your loyalty in the place of the dead?

12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Will your wonderful deeds be known in the darkness, or your righteousness in the place of forgetfulness?

13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

But I cry to you, Yahweh; in the morning my prayer comes before you.

14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Yahweh, why do you reject me? Why do you hide your face from me?

15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

I have always been afflicted and on the verge of death since my youth. I have suffered from your terrors; I am in despair.

16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Your angry actions have passed over me, and your terrifying deeds have annihilated me.

17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

They surround me like water all the day long; they have all encircled me.

18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

You have removed every friend and acquaintance from me. My only acquaintance is the darkness.