< Salmenes 78 >

1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
A maschil of Asaph. Hear my teaching, my people, listen to the words of my mouth.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
I will open my mouth in parables; I will sing about hidden things about the past.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
These are things that we have heard and learned, things that our ancestors have told us.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
We will not keep them from their descendants. We will tell the next generation about the praiseworthy deeds of Yahweh, his strength, and the wonders that he has done.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
For he established covenant decrees in Jacob and appointed a law in Israel. He commanded our ancestors that they were to teach them to their children.
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
He commanded this so that the generation to come might know his decrees, the children not yet born, who should tell them in turn to their own children.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
Then they would place their hope in God and not forget his deeds but keep his commandments.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
Then they would not be like their ancestors, who were a stubborn and rebellious generation, a generation whose hearts were not right, and whose spirits were not committed and faithful to God.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
The Ephraimites were armed with bows, but they turned back on the day of battle.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
They did not keep the covenant with God, and they refused to obey his law.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
They forgot his deeds, the wonderful things that he had shown them.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
They forgot the marvelous things he did in the sight of their ancestors in the land of Egypt, in the land of Zoan.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
He divided the sea and led them across it; he made the waters to stand like walls.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
In the daytime he led them with a cloud and all the night with the light of fire.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
He split the rocks in the wilderness, and he gave them water abundantly, enough to fill the depths of the sea.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
He made streams flow out of the rock and made the water flow like rivers.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Yet they continued to sin against him, rebelling against the Most High in the wilderness.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
They challenged God in their hearts by asking for food to satisfy their appetites.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
They spoke against God; they said, “Can God really lay out a table for us in the wilderness?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
See, when he struck the rock, waters gushed out and streams overflowed. But can he give bread also? Will he provide meat for his people?”
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
When Yahweh heard this, he was angry; so his fire burned against Jacob, and his anger attacked Israel,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
because they did not believe in God and did not trust in his salvation.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Yet he commanded the skies above and opened the doors of the sky.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
He rained down manna for them to eat, and gave them the grain from heaven.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
People ate the bread of angels. He sent them food in abundance.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
He caused the east wind to blow in the sky, and by his power he guided the south wind.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
He rained down meat on them like dust, birds as numerous as the sands of the sea.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
They fell in the middle of their camp, all around their tents.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
So they ate and were full. He gave them what they craved.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
But they had not yet filled up; their food was still in their mouths.
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
Then God's anger attacked them and killed the strongest of them. He brought down the young men of Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Despite this, they continued to sin and did not believe his wonderful deeds.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Therefore God cut short their days; their years were filled with terror.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Whenever God afflicted them, they would start to seek him, and they would return and look earnestly for him.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
They would call to mind that God was their rock and that the Most High God was their rescuer.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
But they would flatter him with their mouth and lie to him with their words.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
For their hearts were not firmly fixed on him, and they were not faithful to his covenant.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Yet he, being merciful, forgave their iniquity and did not destroy them. Yes, many times he held back his anger and did not stir up all his wrath.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
He called to mind that they were made of flesh, a wind that passes away and does not return.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
How often they rebelled against him in the wilderness and grieved him in the barren regions!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Again and again they challenged God and offended the Holy One of Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
They did not think about his power, how he had rescued them from the enemy
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
when he performed his terrifying signs in Egypt and his wonders in the region of Zoan.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
He turned the Egyptians' rivers to blood so that they could not drink from their streams.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
He sent swarms of flies that devoured them and frogs that overran their land.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
He gave their crops to the grasshopper and their labor to the locust.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
He destroyed their vines with hail and their sycamore trees with more hail.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
He rained hail on their cattle and hurled lightning bolts at their livestock.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
The fierceness of his anger lashed out against them. He sent wrath, fury, and trouble like agents who bring disaster.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
He leveled a path for his anger; he did not spare them from death but gave them over to the plague.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
He killed all the firstborn in Egypt, the firstborn of their strength in the tents of Ham.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
He led his own people out like sheep and guided them through the wilderness like a flock.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
He led them secure and unafraid, but the sea overwhelmed their enemies.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
Then he brought them to the border of his holy land, to this mountain that his right hand acquired.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
He drove out the nations from before them and assigned them their inheritance. He settled the tribes of Israel in their tents.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Yet they challenged and defied the Most High God and did not keep his solemn commands.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
They were unfaithful and acted treacherously like their fathers; they were as undependable as a faulty bow.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
For they made him angry with their high places and provoked him to jealous anger with their idols.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
When God heard this, he was angry and completely rejected Israel.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
He abandoned the sanctuary of Shiloh, the tent where he had lived among people.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
He allowed his strength to be captured and gave his glory into the enemy's hand.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
He handed his people over to the sword, and he was angry with his heritage.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Fire devoured their young men, and their young women had no wedding songs.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Their priests fell by the sword, and their widows could not weep.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Then the Lord awakened as one from sleep, like a warrior who shouts because of wine.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
He drove his adversaries back; he put them to everlasting shame.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
He rejected the tent of Joseph, and he did not chose the tribe of Ephraim.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
He chose the tribe of Judah and Mount Zion that he loved.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
He built his sanctuary like the heavens, like the earth that he has established forever.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
He chose David, his servant, and took him from the sheepfolds.
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
He took him from following the ewes with their young, and he brought him to be shepherd of Jacob, his people, and of Israel, his heritage.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
David shepherded them with the integrity of his heart, and he guided them with the skill of his hands.

< Salmenes 78 >