Salmenes 35

1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!

Ipsi David. Iudica Domine nocentes me, expugna impugnantes me.

2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!

Apprehende arma et scutum: et exurge in adiutorium mihi.

3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!

Effunde frameam, et conclude adversus eos, qui persequuntur me: dic animæ meæ: Salus tua ego sum.

4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!

Confundantur et revereantur, quærentes animam meam. Avertantur retrorsum, et confundantur cogitantes mihi mala.

5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!

Fiant tamquam pulvis ante faciem venti: et angelus Domini coarctans eos.

6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!

Fiat via illorum tenebræ et lubricum: et angelus Domini persequens eos.

7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.

Quoniam gratis absconderunt mihi interitum laquei sui: supervacue exprobraverunt animam meam.

8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!

Veniat illi laqueus, quem ignorat: et captio, quam abscondit, apprehendat eum: et in laqueum cadat in ipsum.

9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;

Anima autem mea exultabit in Domino: et delectabitur super salutari suo.

10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?

Omnia ossa mea dicent: Domine, quis similis tibi? Eripiens inopem de manu fortiorum eius: egenum et pauperem a diripientibus eum.

11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.

Surgentes testes iniqui, quæ ignorabam interrogabant me.

12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.

Retribuebant mihi mala pro bonis: sterilitatem animæ meæ.

13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.

Ego autem cum mihi molesti essent, induebar cilicio. Humiliabam in ieiunio animam meam: et oratio mea in sinu meo convertetur.

14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.

Quasi proximum, et quasi fratrem nostrum, sic complacebam: quasi lugens et contristatus sic humiliabar.

15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.

Et adversum me lætati sunt, et convenerunt: congregata sunt super me flagella, et ignoravi.

16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.

Dissipati sunt, nec compuncti, tentaverunt me, subsannaverunt me subsannatione: frenduerunt super me dentibus suis.

17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.

Domine quando respicies? restitue animam meam a malignitate eorum, a leonibus unicam meam.

18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.

Confitebor tibi in Ecclesia magna, in populo gravi laudabo te.

19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!

Non supergaudeant mihi qui adversantur mihi inique: qui oderunt me gratis et annuunt oculis.

20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.

Quoniam mihi quidem pacifice loquebantur: et in iracundia terræ loquentes, dolos cogitabant.

21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!

Et dilataverunt super me os suum: dixerunt: Euge, euge, viderunt oculi nostri.

22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!

Vidisti Domine, ne sileas: Domine ne discedas a me.

23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!

Exurge et intende iudicio meo: Deus meus, et Dominus meus in causam meam.

24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!

Iudica me secundum iustitiam tuam Domine Deus meus, et non supergaudeant mihi.

25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!

Non dicant in cordibus suis: Euge, euge, animæ nostræ: nec dicant: Devoravimus eum.

26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!

Erubescant et revereantur simul, qui gratulantur malis meis. Induantur confusione et reverentia qui magna loquuntur super me.

27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!

Exultent et lætentur qui volunt iustitiam meam: et dicant semper: Magnificetur Dominus, qui volunt pacem servi eius.

28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.

Et lingua mea meditabitur iustitiam tuam, tota die laudem tuam.