Salmenes 25

1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

Psalmus David, in finem. Ad te Domine levavi animam meam:

2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

Deus meus in te confido, non erubescam:

3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

Neque irrideant me inimici mei: etenim universi, qui sustinent te, non confundentur.

4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

Confundantur omnes iniqua agentes supervacue. Vias tuas Domine demonstra mihi: et semitas tuas edoce me.

5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

Dirige me in veritate tua, et doce me: quia tu es Deus salvator meus, et te sustinui tota die.

6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

Reminiscere miserationum tuarum Domine, et misericordiarum tuarum, quae a saeculo sunt.

7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

Delicta iuventutis meae, et ignorantias meas ne memineris. Secundum misericordiam tuam memento mei tu: propter bonitatem tuam Domine.

8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

Dulcis et rectus Dominus: propter hoc legem dabit delinquentibus in via.

9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

Diriget mansuetos in iudicio: docebit mites vias suas.

10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

Universae viae Domini, misericordia et veritas, requirentibus testamentum eius et testimonia eius.

11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

Propter nomen tuum Domine propitiaberis peccato meo: multum est enim.

12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

Quis est homo qui timet Dominum? legem statuit ei in via, quam elegit.

13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

Anima eius in bonis demorabitur: et semen eius hereditabit terram.

14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

Firmamentum est Dominus timentibus eum: et testamentum ipsius ut manifestetur illis.

15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

Oculi mei semper ad Dominum: quoniam ipse evellet de laqueo pedes meos.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

Respice in me, et miserere mei: quia unicus et pauper sum ego.

17 Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!

Tribulationes cordis mei multiplicatae sunt: de necessitatibus meis erue me.

18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

Vide humilitatem meam, et laborem meum: et dimitte universa delicta mea.

19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

Respice inimicos meos quoniam multiplicati sunt, et odio iniquo oderunt me.

20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

Custodi animam meam, et erue me: non erubescam, quoniam speravi in te.

21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

Innocentes et recti adhaeserunt mihi: quia sustinui te.

22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!

Libera Deus Israel ex omnibus tribulationibus suis.