Salmenes 25
1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
“Of David.” Unto thee, O Lord, do I lift up my soul.
2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
O my God, in thee do I trust, let me not be ashamed, let not my enemies triumph over me.
3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
Yea, none that wait on thee will be put to shame: let those be put to shame who deal treacherously without cause.
4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
Show me, O Lord, thy ways; teach me thy paths.
5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
Lead me in thy truth, and teach me; for thou art the God of my salvation: on thee do I wait all the day.
6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
Remember thy mercies, O Lord, and thy kindnesses; for they are from everlasting.
7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
The sins of my youth and my transgressions do not remember: according to thy kindness bear thou me in remembrance, for the sake of thy goodness, O Lord.
8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
Good and upright is the Lord: therefore he pointeth out to sinners the right way.
9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
He guideth the meek in justice, and he teacheth the meek his way.
10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
All the paths of the Lord are kindness and truth unto such as keep his covenant and his testimonies.
11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
For the sake of thy name, O Lord, pardon my iniquity: although it is great.
12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
Who is that man that feareth the Lord? to him will he point out the way which he is to choose?
13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
His soul shall abide in happiness: and his seed shall inherit the land.
14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
The secret counsel of the Lord is for those that fear him, and his covenant—to make it known to them.
15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
My eyes are ever [directed] toward the Lord; for he will draw out of the net my feet.
16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
Turn unto me, and be gracious unto me; for I am solitary and afflicted.
17 Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
The distresses of my heart are enlarged: O bring thou me out of my afflictions.
18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
Look on my misery and my trouble; and forgive all my sins.
19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
Look at my enemies; for they are many; and they hate me with the hatred of violence.
20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
Oh, guard my soul; and deliver me: let me not be put to shame; for I put my trust in thee.
21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
Let integrity and uprightness guard me; for I wait on thee.
22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
Redeem, O God, Israel out of all his distresses.
