Salmenes 25
1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
A Psalm of David. Unto Thee, O LORD, do I lift up my soul.
2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
O my God, in Thee have I trusted, let me not be ashamed; let not mine enemies triumph over me.
3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
Yea, none that wait for Thee shall be ashamed; they shall be ashamed that deal treacherously without cause.
4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
Show me Thy ways, O LORD; teach me Thy paths.
5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
Guide me in Thy truth, and teach me; for Thou art the God of my salvation; for Thee do I wait all the day.
6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
Remember, O LORD, Thy compassions and Thy mercies; for they have been from of old.
7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
Remember not the sins of my youth, nor my transgressions; according to Thy mercy remember Thou me, for Thy goodness' sake, O LORD.
8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
Good and upright is the LORD; therefore doth He instruct sinners in the way.
9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
He guideth The humble in justice; and He teacheth the humble His way.
10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
All the paths of the LORD are mercy and truth unto such as keep His covenant and His testimonies.
11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
For Thy name's sake, O LORD, pardon mine iniquity, for it is great.
12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
What man is he that feareth the LORD? him will He instruct in the way that He should choose.
13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
His soul shall abide in prosperity; and his seed shall inherit the land.
14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
The counsel of the LORD is with them that fear Him; and His covenant, to make them know it.
15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
Mine eyes are ever toward the LORD; for He will bring forth my feet out of the net.
16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
Turn Thee unto me, and be gracious unto me; for I am solitary and afflicted.
17 Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
The troubles of my heart are enlarged; O bring Thou me out of my distresses.
18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
See mine affliction and my travail; and forgive all my sins.
19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
Consider how many are mine enemies, and the cruel hatred wherewith they hate me.
20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
O keep my soul, and deliver me; let me not be ashamed, for I have taken refuge in Thee.
21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
Let integrity and uprightness preserve me, because I wait for Thee.
22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
Redeem Israel, O God, out of all his troubles.
