Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
For the leader; set to “Deer of the Dawn”. A psalm of David. My God, my God, why have you left me, my rescue so far from the words of my roaring?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
I cry in the day, you do not answer, I cry in the night but find no rest.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
You are the Holy One, throned on the praises of Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
In you our ancestors trusted, they trusted and you delivered them.
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
They cried to you, and found safety, in you did they trust and were not put to shame.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
But I am a worm, not a person; insulted by others, despised by the people.
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All who see me mock me, with mouths wide open and wagging heads:
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
‘He relies on the Lord; let him save him. Let him rescue the one he holds dear!’
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
But you drew me from the womb, laid me safely on my mother’s breasts.
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
On your care was I cast from my very birth, you are my God from my mother’s womb.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Be not far from me, for trouble is nigh, and there is none to help.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
I am circled by many bulls, beset by the mighty of Bashan,
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
who face me with gaping jaws, like ravening roaring lions.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Poured out am I like water, and all my bones are loosened. My heart is become like wax, melted within me.
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
My palate is dry as a sherd, my tongue sticks to my jaws; in the dust of death you lay me.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
For dogs are round about me, a band of knaves encircles me, gnawing my hands and my feet.
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
I can count my bones, every one. As for them, they feast their eyes on me.
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They divide my garments among them, and over my raiment cast lots.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
But you, O Lord, be not far, O my strength, hasten to help me.
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Deliver my life from the sword my life from the power of the dogs.
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save me from the jaws of the lion, from the horns of the wild oxen help me.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I will tell of your fame to my kindred, and in the assembly will praise you.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Praise the Lord, you who fear him. All Jacob’s seed, give him glory. All Israel’s seed, stand in awe of him.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
For he has not despised nor abhorred the sorrow of the sorrowful. He hid not his face from me, but he listened to my cry for help.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Of you is my praise in the great congregation; my vows I will pay before those who fear him.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
The afflicted will eat to their heart’s desire, and those who seek after the Lord will praise him. Lift up your hearts forever.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
All will call it to mind, to the ends of the earth, and turn to the Lord; and all tribes of the nations will bow down before you.
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For the kingdom belongs to the Lord: he is the Lord of the nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
To him will bow down all who sleep in the earth, and before him bend all who go down to the dust, and those who could not preserve their lives.
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
My descendants will tell of the Lord to the next generation;
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
they will declare his righteousness to people yet to be born: He has done it.
