< Salmenes 18 >

1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
Il dit donc: Je t'aimerai, ô Éternel, qui es ma force!
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Éternel, mon rocher, ma forteresse et mon libérateur! Mon Dieu, mon rocher où je me réfugie! Mon bouclier, la force qui me délivre, ma haute retraite!
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Je m'écrie: Loué soit l'Éternel! et je suis délivré de mes ennemis.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Les liens de la mort m'avaient enveloppé, et les torrents de la destruction m'avaient épouvanté;
5 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
Les liens du Sépulcre m'entouraient, les pièges de la mort m'avaient surpris; (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
Dans ma détresse, j'invoquai l'Éternel, et je criai à mon Dieu. De son palais, il entendit ma voix, et les cris que je poussais vers lui parvinrent à ses oreilles.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Alors la terre fut ébranlée et trembla; les fondements des montagnes s'agitèrent et s'ébranlèrent, parce qu'il était courroucé.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Une fumée montait de ses narines, et de sa bouche un feu dévorant; il en jaillissait des charbons embrasés.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Il abaissa les cieux et descendit, ayant l'obscurité sous ses pieds.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Il était monté sur un chérubin, et il volait; il était porté sur les ailes du vent.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Il fit des ténèbres sa retraite; il mit autour de lui, comme une tente, des eaux ténébreuses, de noirs nuages.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
De la splendeur qui était devant lui, s'échappaient des nuées, avec de la grêle et des charbons de feu.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Et l'Éternel tonna dans les cieux, le Très-Haut fit retentir sa voix, avec de la grêle et des charbons de feu.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Il lança ses flèches, et dispersa mes ennemis; il lança des éclairs nombreux, et les mit en déroute.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Alors le fond des eaux apparut, et les fondements du monde furent mis à découvert, au bruit de ta menace, ô Éternel, au souffle du vent de ta colère.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Il étendit sa main d'en haut, et me prit; il me tira des grosses eaux.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Il me délivra de mon ennemi puissant, et de mes adversaires qui étaient plus forts que moi.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Ils m'avaient surpris au jour de ma calamité; mais l'Éternel fut mon appui.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Il m'a mis au large, il m'a délivré, parce qu'il a pris son plaisir en moi.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
L'Éternel m'a traité selon ma justice; il m'a rendu selon la pureté de mes mains.
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Car j'ai gardé les voies de l'Éternel, et je n'ai point été infidèle à mon Dieu.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Car toutes ses ordonnances sont devant moi, et je ne m'écarte point de ses statuts.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
J'ai été intègre avec lui, et je me suis gardé de mon péché.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Aussi l'Éternel m'a rendu selon ma justice, selon la pureté de mes mains devant ses yeux.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Avec celui qui est bon, tu es bon; avec l'homme intègre, tu es intègre.
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Avec celui qui est pur, tu te montres pur; mais avec le pervers, tu agis selon sa perversité.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Car c'est toi qui sauves le peuple affligé, et qui abaisses les yeux des superbes.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
C'est toi qui fais luire ma lampe; c'est l'Éternel mon Dieu qui éclaire mes ténèbres.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Car avec toi je fonds sur une troupe; avec mon Dieu je franchis la muraille.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
La voie de Dieu est parfaite; la parole de l'Éternel est éprouvée; il est un bouclier pour tous ceux qui se retirent vers lui.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Car qui est Dieu, sinon l'Éternel? Et qui est un rocher, sinon notre Dieu?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Le Dieu qui me ceint de force, et qui a rendu mon chemin sûr;
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Qui rend mes pieds semblables à ceux des biches, et me fait tenir sur mes hauteurs;
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Qui forme mes mains au combat, et mes bras bandent un arc d'airain.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Tu m'as donné le bouclier de ton salut; ta droite me soutient, et ta bonté me rend puissant.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Tu élargis le chemin sous mes pas, et mes talons ne chancellent point.
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Je poursuis mes ennemis; je les atteins, et je ne reviens qu'après les avoir exterminés.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Je les frappe, et ils ne peuvent se relever; ils tombent sous mes pieds.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Car tu m'as ceint de force pour le combat, tu fais plier sous moi mes adversaires.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Tu fais tourner le dos à mes ennemis devant moi; ceux qui me haïssaient, je les détruis.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Ils crient, mais il n'y a point de libérateur; ils crient à l'Éternel, mais il ne leur répond pas.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Je les broie comme la poussière livrée au vent, je les jette au loin comme la boue des rues.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Tu me sauves des dissensions du peuple; tu me mets à la tête des nations; le peuple que je ne connaissais pas m'est assujetti.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Au bruit de mon nom, ils m'obéissent; les fils de l'étranger viennent me flatter.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Les fils de l'étranger défaillent, et sortent tremblants de leur retraite.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
L'Éternel est vivant! Et béni soit mon rocher! Que le Dieu de mon salut soit exalté,
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Le Dieu qui me donne la vengeance, et qui range les peuples sous moi!
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Toi qui me délivres de mes ennemis, qui m'élèves au-dessus de mes adversaires, qui me délivres de l'homme violent!
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
C'est pourquoi je te louerai, ô Éternel, parmi les nations, et je chanterai à ton nom.
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
C'est lui qui délivre magnifiquement son roi, qui fait miséricorde à son Oint, à David et à sa postérité à jamais.

< Salmenes 18 >