Salmenes 147

1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

Alleluya. Herie ye the Lord, for the salm is good; heriyng be myrie, and fair to oure God.

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

The Lord schal bilde Jerusalem; and schal gadere togidere the scateryngis of Israel.

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

Which Lord makith hool men contrit in herte; and byndith togidere the sorewes of hem.

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

Which noumbrith the multitude of sterris; and clepith names to alle tho.

5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

Oure Lord is greet, and his vertu is greet; and of his wisdom is no noumbre.

6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

The Lord takith vp mylde men; forsothe he makith low synneris `til to the erthe.

7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

Bifore synge ye to the Lord in knoulechyng; seye ye salm to oure God in an harpe.

8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

Which hilith heuene with cloudis; and makith redi reyn to the erthe. Which bryngith forth hei in hillis; and eerbe to the seruice of men.

9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

Which yyueth mete to her werk beestis; and to the briddys of crowis clepinge hym.

10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

He schal not haue wille in the strengthe of an hors; nether it schal be wel plesaunt to hym in the leggis of a man.

11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

It is wel plesaunt to the Lord on men that dreden hym; and in hem that hopen on his mercy.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

Jerusalem, herie thou the Lord; Syon, herie thou thi God.

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

For he hath coumfortid the lockis of thi yatis; he hath blessid thi sones in thee.

14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

Which hath set thi coostis pees; and fillith thee with the fatnesse of wheete.

15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

Which sendith out his speche to the erthe; his word renneth swiftli.

16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

Which yyueth snow as wolle; spredith abrood a cloude as aische.

17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

He sendith his cristal as mussels; who schal suffre bifore the face of his cooldnesse?

18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

He schal sende out his word, and schal melte tho; his spirit schal blowe, and watris schulen flowe.

19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

Which tellith his word to Jacob; and hise riytfulnessis and domes to Israel.

20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!

He dide not so to ech nacioun; and he schewide not hise domes to hem.