< Salmenes 141 >

1 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
A psalm of David. Yahweh, I am crying out to you; come quickly to me. Listen to me when I call to you.
2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
May my prayer be like incense before you; may my lifted hands be like the evening sacrifice.
3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
Yahweh, place a guard over my mouth; guard the door of my lips.
4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
Do not let my heart desire any evil thing or participate in sinful activities with men who behave wickedly. May I not eat any of their delicacies.
5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
Let a righteous man hit me; it will be a kindness to me. Let him correct me; it will be like oil on my head; may my head not refuse to accept it. But my prayer is always against their wicked deeds.
6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
Their leaders will be thrown down from the top of cliffs; they will hear that my own words are pleasant.
7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. (Sheol h7585)
They will have to say, “As when one plows and breaks up the ground, so our bones have been scattered at the mouth of Sheol.” (Sheol h7585)
8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
Surely my eyes are on you, Yahweh, Lord; in you I take refuge; do not leave my soul defenseless.
9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
Protect me from the snares that they have laid for me, from the traps of evildoers.
10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
Let the wicked fall into their own nets while I escape.

< Salmenes 141 >