Salmenes 104
1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Bless the LORD, O my soul. O LORD my God, thou art very great; thou art clothed with honor and majesty.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Who coverest [thyself] with light as [with] a garment: who stretchest out the heavens like a curtain:
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Who layeth the beams of his chambers in the waters: who maketh the clouds his chariot: who walketh upon the wings of the wind:
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Who maketh his angels spirits; his ministers a flaming fire:
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
[Who] laid the foundations of the earth, [that] it should not be removed for ever.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Thou coveredst it with the deep as [with] a garment: the waters stood above the mountains.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
At thy rebuke they fled; at the voice of thy thunder they hasted away.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
They go up by the mountains; they go down by the valleys to the place which thou hast founded for them.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Thou hast set a bound that they may not pass over; that they turn not again to cover the earth.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
He sendeth the springs into the valleys, [which] run among the hills.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
They give drink to every beast of the field: the wild asses quench their thirst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
By them shall the fowls of the heaven have their habitation, [which] sing among the branches.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
He watereth the hills from his chambers: the earth is satisfied with the fruit of thy works.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
He causeth the grass to grow for the cattle, and herb for the service of man: that he may bring forth food out of the earth;
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
And wine [that] maketh glad the heart of man, [and] oil to make [his] face to shine, and bread [which] strengtheneth man's heart.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
The trees of the LORD are full [of sap]; the cedars of Lebanon, which he hath planted;
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Where the birds make their nests: [as for] the stork, the fir-trees [are] her house.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
The high hills [are] a refuge for the wild goats; [and] the rocks for the conies.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
He appointeth the moon for seasons: the sun knoweth his going down.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Thou makest darkness, and it is night: in which all the beasts of the forest do creep [forth].
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
The sun ariseth, they collect, and lay themselves down in their dens.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Man goeth forth to his work and to his labor until the evening.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
O LORD, how manifold are thy works! in wisdom hast thou made them all: the earth is full of thy riches.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
[So is] this great and wide sea, in which [are] creeping animals innumerable, both small and great beasts.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
There go the ships: [there is] that leviathan, [which] thou hast made to play therein.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
These wait all upon thee; that thou mayest give [them] their food in due season.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
[That which] thou givest them, they gather: thou openest thy hand, they are filled with good.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Thou hidest thy face, they are troubled: thou takest away their breath, they die, and return to their dust.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
Thou sendest forth thy spirit, they are created: and thou renewest the face of the earth.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
The glory of the LORD shall endure for ever: the LORD shall rejoice in his works.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
He looketh on the earth, and it trembleth: he toucheth the hills, and they smoke.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
I will sing to the LORD as long as I live: I will sing praise to my God while I have my being.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
My meditation of him shall be sweet: I will be glad in the LORD.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Let sinners be consumed out of the earth, and let the wicked be no more. Bless thou the LORD, O my soul. Praise ye the LORD.
