Salomos Ordsprog 8

1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

LA Sapienza non grida ella? E la Prudenza non dà ella fuori la sua voce?

2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

Ella sta in piè in capo de' luoghi elevati, in su la via, Ne' crocicchi.

3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

Ella grida presso alle porte, alla bocca della città, All'entrata degli usci [delle case],

4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

[Dicendo]: Io grido a voi, o uomini principali; E la mia voce [s'indirizza] ancora al volgo.

5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Semplici, intendete [che cosa sia] avvedimento; E [voi] stolti, intendete [che cosa sia] buon senno.

6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Ascoltate; perciocchè io proporrò cose eccellenti; L'aprir delle mie labbra [sarà] di cose diritte.

7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

Conciossiachè il mio palato ragionerà di verità; Ma l'empietà [è] ciò che le mie labbra abbominano.

8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Tutti i detti della mia bocca [son] con giustizia; In essi non [vi è] nulla di torto o di perverso.

9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

Essi tutti [son] diritti agl'intendenti, E bene addirizzati a coloro che hanno trovata la scienza.

10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

Ricevete il mio ammaestramento, e non dell'argento; E scienza, anzi che oro eletto.

11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

Perciocchè la sapienza [è] migliore che le perle; E tutte le cose le più care non l'agguagliano.

12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

Io, la Sapienza, abito nell'avvedimento, E trovo la conoscenza de' buoni avvisi.

13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

Il timor del Signore [è] odiare il male; Io odio la superbia, e l'alterezza, e la via della malvagità, E la bocca perversa.

14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

A me [appartiene] il consiglio e la buona ragione; Io [son] la prudenza; a me [appartiene] la forza.

15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Per me regnano i re, Ed i rettori fanno statuti di giustizia.

16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

Per me signoreggiano i signori, Ed i principi, [e] tutti i giudici della terra.

17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Io amo quelli che mi amano; E quelli che mi cercano mi troveranno.

18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Ricchezze e gloria [son] meco; Beni permanenti e giustizia.

19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

Il mio frutto [è] migliore che oro, anzi che oro finissimo; E la mia rendita [migliore] che argento eletto.

20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

Io cammino per la via della giustizia, In mezzo de' sentieri della dirittura;

21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

Per fare eredare il [vero] essere a quelli che mi amano, Ed empiere i lor tesori.

22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

IL Signore mi possedeva al principio della sua via, Avanti le sue opere, ab eterno.

23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Io sono stata costituita in principato ab eterno, Dal principio, avanti che la terra fosse.

24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

Avanti che [fossero] abissi, Nè fonti, nè gorghi d'acque, io fui prodotta.

25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

Io fui prodotta innanzi che i monti fossero profondati, Avanti i colli;

26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

Mentre egli non avea [ancora] fatta la terra, nè le campagne, Nè la sommità del terreno del mondo.

27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

Quando egli ordinava i cieli, io v'[era]; Quando egli disegnava il giro sopra la superficie dell'abisso;

28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

Quando egli fermava il cielo disopra; Quando egli fortificava le fonti dell'abisso;

29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

Quando egli poneva il suo termine al mare, Talchè le acque non possono trapassare il suo comandamento; Quando egli poneva i fondamenti della terra;

30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

Ed era appo lui[come] un allievo, Ed era le [sue] delizie tuttodì; Io mi sollazzava in ogni tempo nel suo cospetto.

31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

Io mi sollazzo nella parte abitata della sua terra; Ed i miei diletti [sono] co' figliuoli degli uomini.

32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

Ora dunque, figliuoli, ascoltatemi: Beati [coloro che] osservano le mie vie.

33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Ascoltate l'ammaestramento, e diventate savi, E non [lo] schifate.

34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Beato l'uomo che mi ascolta, Per vegliar tuttodì presso a' miei usci; Per istare a guardia agli stipiti delle mie porte.

35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Perciocchè chi mi trova trova la vita, Ed ottiene benevolenza dal Signore.

36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

Ma chi pecca contro a me fa ingiuria all'anima sua; Tutti quelli che mi odiano amano la morte.