Salomos Ordsprog 29
1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
A man that hardeneth his necke when he is rebuked, shall suddenly be destroyed and can not be cured.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
When the righteous are in authoritie, the people reioyce: but when the wicked beareth rule, the people sigh.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
A man that loueth wisdome, reioyceth his father: but he that feedeth harlots, wasteth his substance.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
A King by iudgement mainteineth ye countrey: but a man receiuing giftes, destroyeth it.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
A man that flattereth his neighbour, spreadeth a net for his steps.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
In the transgression of an euill man is his snare: but the righteous doeth sing and reioyce.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
The righteous knoweth the cause of the poore: but the wicked regardeth not knowledge.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
Scornefull men bring a citie into a snare: but wise men turne away wrath.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
If a wise man contend with a foolish man, whether he be angry or laugh, there is no rest.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
Bloodie men hate him that is vpright: but the iust haue care of his soule.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
A foole powreth out all his minde: but a wise man keepeth it in till afterward.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
Of a prince that hearkeneth to lyes, all his seruants are wicked.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
The poore and the vsurer meete together, and the Lord lighteneth both their eyes.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
A King that iudgeth the poore in trueth, his throne shalbe established for euer.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
The rodde and correction giue wisdome: but a childe set a libertie, maketh his mother ashamed.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
When the wicked are increased, transgression increaseth: but ye righteous shall see their fall.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
Correct thy sonne and he will giue thee rest, and will giue pleasures to thy soule.
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
Where there is no vision, the people decay: but he that keepeth the Lawe, is blessed.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
A seruant will not be chastised with words: though he vnderstand, yet he will not answere.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
Seest thou a man hastie in his matters? there is more hope of a foole, then of him.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
He that delicately bringeth vp his seruant from youth, at length he will be euen as his sone.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
An angrie man stirreth vp strife, and a furious man aboundeth in transgression.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
The pride of a man shall bring him lowe: but the humble in spirit shall enioy glory.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
He that is partner with a thiefe, hateth his owne soule: he heareth cursing, and declareth it not.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
The feare of man bringeth a snare: but he that trusteth in the Lord, shalbe exalted.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
Many doe seeke the face of the ruler: but euery mans iudgement commeth from the Lord.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
A wicked man is abomination to the iust, and he that is vpright in his way, is abomination to the wicked.
