Salomos Ordsprog 26

1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

Quomodo nix in aestate, et pluviae in messe: sic indecens est stulto gloria.

2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.

Sicut avis ad alta transvolans, et passer quo libet vadens: sic maledictum frustra prolatum in quempiam superveniet.

3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

Flagellum equo, et camus asino, et virga in dorso imprudentium.

4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

Ne respondeas stulto iuxta stultitiam suam, ne efficiaris ei similis.

5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

Responde stulto iuxta stultitiam suam, ne sibi sapiens esse videatur.

6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

Claudus pedibus, et iniquitatem bibens, qui mittit verba per nuncium stultum.

7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

Quomodo pulchras frustra habet claudus tibias: sic indecens est in ore stultorum parabola.

8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

Sicut qui mittit lapidem in acervum Mercurii: ita qui tribuit insipienti honorem.

9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

Quomodo si spina nascatur in manu temulenti: sic parabola in ore stultorum.

10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.

Iudicium determinat causas: et qui imponit stulto silentium, iras mitigat.

11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

Sicut canis, qui revertitur ad vomitum suum, sic imprudens, qui iterat stultitiam suam.

12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.

Vidisti hominem sapientem sibi videri? magis illo spem habebit insipiens.

13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

Dicit piger: Leo est in via, et leaena in itineribus:

14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

sicut ostium vertitur in cardine suo, ita piger in lectulo suo.

15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

Abscondit piger manum sub ascella sua, et laborat si ad os suum eam converterit.

16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

Sapientior sibi piger videtur septem viris loquentibus sententias.

17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

Sicut qui apprehendit auribus canem, sic qui transit impatiens, et commiscetur rixae alterius.

18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

Sicut noxius est qui mittit sagittas, et lanceas in mortem:

19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

ita vir, fraudulenter nocet amico suo: et cum fuerit deprehensus, dicit: Ludens feci.

20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

Cum defecerint ligna, extinguetur ignis: et susurrone subtracto, iurgia conquiescunt.

21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

Sicut carbones ad prunas, et ligna ad ignem, sic homo iracundus suscitat rixas.

22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Verba susurronis quasi simplicia, et ipsa perveniunt ad intima ventris.

23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

Quomodo si argento sordido ornare velis vas fictile, sic labia tumentia cum pessimo corde sociata.

24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

Labiis suis intelligitur inimicus, cum in corde tractaverit dolos.

25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

Quando submiserit vocem suam, ne credideris ei: quoniam septem nequitiae sunt in corde illius.

26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

Qui operit odium fraudulenter, revelabitur malitia eius in consilio.

27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

Qui fodit foveam, incidet in eam: et qui volvit lapidem, revertetur ad eum.

28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

Lingua fallax non amat veritatem: et os lubricum operatur ruinas.