< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
La mujer sabia edifica su casa; mas la loca con sus manos la derriba.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
El que camina en su rectitud teme al SEÑOR; mas el pervertido en sus caminos lo menosprecia.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
En la boca del loco está la vara de la soberbia; mas los labios de los sabios los guardarán.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Sin bueyes el alfolí está limpio; mas por la fuerza del buey hay abundancia de pan.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
El testigo verdadero no mentirá; mas el testigo falso hablará mentiras.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
El burlador buscó la sabiduría, y no la halló; mas la sabiduría al hombre entendido viene fácil.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Vete de delante del hombre loco, pues no le conociste labios de ciencia.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
La sabiduría del cuerdo es entender su camino; mas la locura de los locos es engaño.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Los locos se hablan pecado; mas entre los rectos hay amor.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
El corazón conoce la amargura de su alma; y extraño no se entremeterá en su alegría.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
La casa de los impíos será asolada; mas la tienda de los rectos florecerá.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Hay camino que al hombre parece derecho; pero su fin son caminos de muerte.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Aun en la risa el burlador tendrá dolor en el corazón; y el término de aquella alegría es congoja.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
De sus caminos será harto el desviado de corazón; y el hombre de bien será apartado de él.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
El simple cree a toda palabra; mas el entendido entiende sus pasos.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
El sabio teme, y se aparta del mal; mas el loco se arrebata, y confía.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
El que presto se enoja, hará locura; y el hombre malicioso será aborrecido.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Los simples heredarán la locura; mas los cuerdos se coronarán de sabiduría.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Los malos se inclinarán delante de los buenos, y los impíos a las puertas del justo.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
El pobre es odioso aun a su amigo; pero muchos son los que aman al rico.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
El pecador menosprecia a su prójimo; mas el que tiene misericordia de los pobres, es bienaventurado.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
¿No yerran los que piensan mal? Pero los que piensan bien alcanzarán misericordia y verdad.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
En toda labor hay fruto; mas el hablar y no hacer, empobrece.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
La corona de los sabios es su sabiduría; mas lo que distingue a los locos es su locura.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
El testigo verdadero libra las almas; mas el engañoso hablará mentiras.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
En el temor del SEÑOR está la fuerte confianza; y allí sus hijos tendrán esperanza.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
El temor del SEÑOR es manantial de vida, para ser apartado de los lazos de la muerte.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
En la multitud del pueblo está la gloria del rey; y en la falta del pueblo la flaqueza del príncipe.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
El que tarde se aíra, es grande de entendimiento; mas el corto de espíritu engrandece la locura.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
El corazón apacible es vida a la carne; mas la envidia, pudrimiento de huesos.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
El que oprime al pobre, afrenta a su Hacedor; mas el que tiene misericordia del pobre, lo honra.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Por su maldad será lanzado el impío; mas el justo en su muerte tiene esperanza.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
En el corazón del cuerdo reposará la sabiduría; y es dado a conocer en medio de los locos.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
La justicia engrandece un pueblo; mas el pecado es afrenta de las naciones.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
La benevolencia del rey es para con el siervo entendido; mas su enojo contra el que lo avergüenza.

< Salomos Ordsprog 14 >