< Salomos Ordsprog 11 >

1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
La fausse balance est une abomination à l'Eternel; mais le poids juste lui plaît.
2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
L'orgueil est-il venu? aussi est venue l'ignominie; mais la sagesse est avec ceux qui sont modestes.
3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
L'intégrité des hommes droits les conduit; mais la perversité des perfides les détruit.
4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
Les richesses ne serviront de rien au jour de l'indignation; mais la justice garantira de la mort.
5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
La justice de l'homme intègre dresse sa voie; mais le méchant tombera par sa méchanceté.
6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
La justice des hommes droits les délivrera; mais les perfides seront pris dans [leur] méchanceté.
7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
Quand l'homme méchant meurt, [son] attente périt; et l'espérance des hommes violents périra.
8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
Le juste est délivré de la détresse; mais le méchant entre en sa place.
9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
Celui qui se contrefait de sa bouche corrompt son prochain; mais les justes [en] sont délivrés par la science.
10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
La ville s'égaye du bien des justes, et [il y a] chant de triomphe quand les méchants périssent.
11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
La ville est élevée par la bénédiction des hommes droits, mais elle est renversée par la bouche des méchants.
12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
Celui qui méprise son prochain, est dépourvu de sens; mais l'homme prudent se tait.
13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
Celui qui va rapportant, révèle le secret; mais celui qui est de cœur fidèle, cèle la chose.
14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
Le peuple tombe par faute de prudence, mais la délivrance est dans la multitude de gens de conseil.
15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
Celui qui cautionne pour un étranger, ne peut manquer d'avoir du mal, mais celui qui hait ceux qui frappent [en la main], est assuré.
16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
La femme gracieuse obtient de l'honneur, et les hommes robustes obtiennent les richesses.
17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
L'homme doux fait du bien à soi-même; mais le cruel trouble sa chair.
18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
Le méchant fait une œuvre qui le trompe; mais la récompense est assurée à celui qui sème la justice.
19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
Ainsi la justice tend à la vie, et celui qui poursuit le mal tend à sa mort.
20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
Ceux qui sont dépravés de cœur, sont en abomination à l'Eternel; mais ceux qui sont intègres dans leurs voies, lui sont agréables.
21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
De main en main le méchant ne demeurera point impuni; mais la race des justes sera délivrée.
22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
Une belle femme se détournant de la raison, est [comme] une bague d'or au museau d'une truie.
23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
Le souhait des justes n'est que bien; [mais] l'attente des méchants n'est qu'indignation.
24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
Tel répand, qui sera augmenté davantage; et tel resserre outre mesure, qui n'en aura que disette.
25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
La personne qui bénit, sera engraissée; et celui qui arrose abondamment, regorgera lui-même.
26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
Le peuple maudira celui qui retient le froment; mais la bénédiction [sera] sur la tête de celui qui le débite.
27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
Celui qui procure soigneusement le bien, acquiert de la faveur; mais le mal arrivera à celui qui le recherche.
28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
Celui qui se fie en ses richesses, tombera; mais les justes reverdiront comme la feuille.
29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
Celui qui ne gouverne pas sa maison par ordre, aura le vent pour héritage; et le fou sera serviteur du sage de cœur.
30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
Le fruit du juste est un arbre de vie; et celui qui gagne les âmes [est] sage.
31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
Voici, le juste reçoit en la terre sa rétribution, combien plus le méchant et le pécheur [la recevront-ils?]

< Salomos Ordsprog 11 >