< Matteus 25 >

1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
«Alors le Royaume des cieux sera semblable à dix vierges qui, allèrent, leurs lampes à la main, à la rencontre de l'époux.
2 Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
Cinq d'entre elles étaient folles, cinq étaient sages.
3 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
Folles, car, en prenant leurs lampes, elles n'avaient pas emporté d'huile avec elles;
4 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
mais les sages avaient pris, avec leurs lampes, de l'huile dans des vases.
5 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
L'époux tardant à venir, elles s'assoupirent toutes et s'endormirent.
6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
Au milieu de la nuit un cri retentit: «Voici l'époux! sortez au-devant de lui!»
7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
Alors toutes ces vierges se levèrent et apprêtèrent leurs lampes,
8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
et les folles dirent aux sages: «Nos lampes s'éteignent; donnez-nous de votre huile.»
9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
Les sages répondirent: «Il n'y en aurait peut-être pas assez pour nous et pour vous; allez plutôt à ceux qui en vendent et vous en achetez.»
10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
«Or, pendant qu'elles allaient en acheter, l'époux vint, et celles qui étaient prêtes entrèrent avec lui au festin de noces; et la porte fut fermée.
11 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
«Enfin arrivent aussi les autres vierges, en disant: «Seigneur! Seigneur! ouvre-nous!»
12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
mais il leur répondit: «En vérité, je vous le dis, je ne vous connais pas.»
13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
Donc, veillez, parce que vous ne savez ni le jour ni l'heure.»
14 For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
«Tel encore le Royaume des cieux, tel un homme qui, partant pour un voyage, appela ses serviteurs et leur confia ses biens.
15 og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
A celui-ci, il donna cinq talents; à celui-là, deux; à ce troisième, un seul; à chacun suivant sa capacité personnelle. Aussitôt après, il partit.
16 Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
Celui qui avait reçu les cinq talents alla les faire valoir et en gagna cinq autres.
17 Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
De même celui qui en avait deux en gagna deux autres.
18 Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Mais celui qui n'en avait reçu qu'un, alla faire un trou dans la terre et il y enfouit l'argent de son maître.
19 Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
Après un long temps écoulé, le maître revint et il fit rendre compte à ses serviteurs.
20 Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
Celui qui avait reçu les cinq talents se présenta, en apportant cinq autres. «Seigneur, dit-il, tu m'as confié cinq talents; en voici cinq autres que j'ai gagnés.»
21 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
Le maître lui dit: «Bien, serviteur bon et fidèle; c'est dans peu de chose que tu t'es montré fidèle, c'est sur beaucoup que je t'établirai. Entre dans la joie de ton seigneur.»
22 Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
S'approchant aussi, celui qui avait reçu les deux talents, dit: «Seigneur, tu m'as confié deux talents; en voici deux autres que j'ai gagnés.»
23 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
Son maître lui dit: «Bien, serviteur bon et fidèle; c'est dans peu de chose que tu t'es montré fidèle, c'est sur beaucoup que je t'établirai. Entre dans la joie de ton seigneur.»
24 Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
Mais celui qui avait reçu un seul talent vint à son tour et dit: Seigneur, je savais que tu es un homme dur, tu moissonnes là où tu n'as pas semé, tu ramasses sur l'aire où tu n'as pas étendu de gerbes;
25 derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
et, plein de crainte, je suis allé enfouir en terre ton talent. Le voilà; tu es en possession de ce qui t'appartient.»
26 Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
Mais son maître lui répondit par ces paroles: «Mauvais serviteur! paresseux! tu savais que je moissonne là où je n'ai pas semé et que je ramasse sur l'aire où je n'ai pas étendu de gerbes.
27 derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
Il te fallait en conséquence placer ton argent chez les banquiers, et, à mon retour, j'aurais retiré ce qui est à moi avec un intérêt.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
Donc, ôtez lui le talent et donnez-le à celui qui a les dix.
29 For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
Car à tout homme qui a il sera donné, et il sera dans l'abondance; mais à celui qui n'a pas, même ce qu'il a lui sera ôté.
30 Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
Quant au serviteur inutile, jetez-le dehors, dans les ténèbres, — là seront les pleurs et le grincement des dents.
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
Lorsque le Fils de l'homme viendra dans sa gloire, et, avec lui, tous les anges, il s'assiéra sur son trône de gloire.
32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
Devant lui seront rassemblées toutes les nations; et il séparera les uns d'avec les autres, comme le berger sépare les brebis d'avec les boucs;
33 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
il placera les brebis à sa droite, les boucs à sa gauche.
34 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
Après quoi, le Roi dira à ceux qui seront à sa droite: «Venez, les bénis de mon Père! entrez en possession du Royaume qui vous a été préparé depuis la création du monde;
35 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
car j'ai eu faim, et vous m'avez donné à manger; j'ai eu soif, et vous m'avez donné à boire; j'étais étranger, et vous m'avez recueilli;
36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
nu, et vous m'avez vêtu; malade, et vous m'avez visité; en prison, et vous êtes venus près de moi.»
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
Les justes alors lui répondront par ces paroles: «Seigneur, quand est-ce que nous t'avons vu avoir faim et que nous t'avons nourri? Avoir soif et que nous t'avons donné à boire?
38 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
Quand est-ce que, te voyant étranger, nous t'avons recueilli; que, te voyant dans la nudité, nous t'avons vêtu?
39 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
Quand est-ce que nous t'avons vu malade ou en prison et que nous sommes venus près de toi?»
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
Et le Roi leur fera cette réponse: «En vérité, je vous le dis, toutes les fois que vous avez fait cela à un seul des plus petits parmi mes frères que voici, c'est à moi que vous l'avez fait.»
41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! (aiōnios g166)
Puis il dira à ceux qui seront à sa gauche: «Allez loin de moi, maudits, dans le feu éternel préparé pour le diable et ses anges. (aiōnios g166)
42 For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
Car j'ai eu faim et vous ne m'avez pas donné à manger; j’ai eu soif et vous ne m'avez pas donné à boire;
43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
j'étais étranger et vous ne m'avez pas recueilli; nu et vous ne m'avez pas vêtu; malade et en prison et vous ne m'avez pas visité.»
44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
Alors ils répondront, eux aussi, par ces paroles: «Seigneur, quand est-ce que nous t'avons vu avoir faim, avoir soif, être étranger ou nu, ou malade, ou en prison, et que nous ne t'avons pas assisté?»
45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
Mais il leur fera cette réponse: «En vérité, je vous le dis, toutes les fois que vous n'avez pas fait cela à un seul de ces plus petits, que voici, c'est à moi que vous ne l'avez pas fait.
46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. (aiōnios g166)
Et ceux-là s'en iront à un châtiment éternel et les justes à une vie éternelle.» (aiōnios g166)

< Matteus 25 >