Matteus 20

1 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

“For the Kingdom of Heaven is like a man who was the master of a household, who went out early in the morning to hire laborers for his vineyard.

2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

When he had agreed with the laborers for a denarius a day, he sent them into his vineyard.

3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

He went out about the third hour, and saw others standing idle in the marketplace.

4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

He said to them, ‘You also go into the vineyard, and whatever is right I will give you.’ So they went their way.

5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

Again he went out about the sixth and the ninth hour, and did likewise.

6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

About the eleventh hour he went out and found others standing idle. He said to them, ‘Why do you stand here all day idle?’

7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

“They said to him, ‘Because no one has hired us.’ “He said to them, ‘You also go into the vineyard, and you will receive whatever is right.’

8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

“When evening had come, the lord of the vineyard said to his manager, ‘Call the laborers and pay them their wages, beginning from the last to the first.’

9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

“When those who were hired at about the eleventh hour came, they each received a denarius.

10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

When the first came, they supposed that they would receive more; and they likewise each received a denarius.

11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

When they received it, they murmured against the master of the household,

12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

saying, ‘These last have spent one hour, and you have made them equal to us who have borne the burden of the day and the scorching heat!’

13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

“But he answered one of them, ‘Friend, I am doing you no wrong. Didn’t you agree with me for a denarius?

14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

Take that which is yours, and go your way. It is my desire to give to this last just as much as to you.

15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

Isn’t it lawful for me to do what I want to with what I own? Or is your eye evil, because I am good?’

16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

So the last will be first, and the first last. For many are called, but few are chosen.”

17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

As Yeshua was going up to Jerusalem, he took the twelve disciples aside, and on the way he said to them,

18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

“Behold, we are going up to Jerusalem, and the Son of Man will be delivered to the chief priests and scribes, and they will condemn him to death,

19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

and will hand him over to the Gentiles to mock, to scourge, and to crucify; and the third day he will be raised up.”

20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

Then the mother of the sons of Zebedee came to him with her sons, kneeling and asking a certain thing of him.

21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

He said to her, “What do you want?” She said to him, “Command that these, my two sons, may sit, one on your right hand and one on your left hand, in your Kingdom.”

22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

But Yeshua answered, “You don’t know what you are asking. Are you able to drink the cup that I am about to drink, and be immersed with the immersion that I am immersed with?” They said to him, “We are able.”

23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

He said to them, “You will indeed drink my cup, and be immersed with the immersion that I am immersed with; but to sit on my right hand and on my left hand is not mine to give, but it is for whom it has been prepared by my Father.”

24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

When the ten heard it, they were indignant with the two brothers.

25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

But Yeshua summoned them, and said, “You know that the rulers of the nations lord it over them, and their great ones exercise authority over them.

26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

It shall not be so among you; but whoever desires to become great among you shall be your servant.

27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

Whoever desires to be first among you shall be your bondservant,

28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

even as the Son of Man came not to be served, but to serve, and to give his life as a ransom for many.”

29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

As they went out from Jericho, a great multitude followed him.

30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

Behold, two blind men sitting by the road, when they heard that Yeshua was passing by, cried out, “Lord, have mercy on us, you son of David!”

31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

The multitude rebuked them, telling them that they should be quiet, but they cried out even more, “Lord, have mercy on us, you son of David!”

32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

Yeshua stood still and called them, and asked, “What do you want me to do for you?”

33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

They told him, “Lord, that our eyes may be opened.”

34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

Yeshua, being moved with compassion, touched their eyes; and immediately their eyes received their sight, and they followed him.