Lukas 9
1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
He called the twelve together, and gave them power and authority over all demons, and to cure diseases.
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
He sent them forth to proclaim the kingdom of God, and to heal the sick.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
And he said to them, "Take nothing for your journey—neither staff, nor pack, nor bread, nor money; neither have two tunics.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
Into whatever house you enter, stay there, and depart from there.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
As many as do not receive you, when you depart from that city, shake off even the dust from your feet for a testimony against them."
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
They departed, and went throughout the villages, preaching the Good News, and healing everywhere.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
Now Herod the tetrarch heard of all that was done; and he was very perplexed, because it was said by some that John had risen from the dead,
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
and by some that Elijah had appeared, and by others that one of the old prophets had risen again.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
Herod said, "John I beheaded, but who is this, about whom I hear such things?" He sought to see him.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
The apostles, when they had returned, told him what things they had done. He took them, and withdrew apart to a city called Bethsaida.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
But the crowds, perceiving it, followed him. He welcomed them, and spoke to them of the kingdom of God, and he cured those who needed healing.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
The day began to wear away; and the twelve came, and said to him, "Send the crowd away, that they may go into the surrounding villages and farms, and lodge, and get food, for we are here in a deserted place."
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
But he said to them, "You give them something to eat." They said, "We have no more than five loaves and two fish, unless we should go and buy food for all these people."
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
For they were about five thousand men. He said to his disciples, "Make them sit down in groups of about fifty each."
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
They did so, and made them all sit down.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
He took the five loaves and the two fish, and looking up to the sky, he blessed them, and broke them, and gave them to the disciples to set before the crowd.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
They ate, and were all filled. They gathered up twelve baskets of broken pieces that were left over.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
It happened, as he was praying alone, that the disciples were with him, and he asked them, "Who do the crowds say that I am?"
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
They answered, "'John the Baptist,' but others say, 'Elijah,' and others, that one of the old prophets is risen again."
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
He said to them, "But who do you say that I am?" Peter answered, "The Christ of God."
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
But he warned them, and commanded them to tell this to no one,
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
saying, "The Son of Man must suffer many things, and be rejected by the elders, chief priests, and scribes, and be killed, and the third day be raised up."
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
He said to all, "If anyone desires to come after me, let him deny himself, take up his cross daily, and follow me.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
For whoever desires to save his life will lose it, but whoever will lose his life for my sake, the same will save it.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
For what does it profit a person if he gains the whole world, and loses or forfeits his own self?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
For whoever will be ashamed of me and of my words, of him will the Son of Man be ashamed, when he comes in his glory, and the glory of the Father, and of the holy angels.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
But I tell you the truth: There are some of those who stand here, who will in no way taste of death, until they see the kingdom of God."
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
It happened about eight days after these sayings, that he took with him Peter, John, and James, and went up onto the mountain to pray.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
And look, two men were talking with him, who were Moses and Elijah,
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
who appeared in glory, and spoke of his departure, which he was about to accomplish at Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
Now Peter and those who were with him were heavy with sleep, but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
It happened, as they were parting from him, that Peter said to Jesus, "Master, it is good for us to be here. Let us make three tents: one for you, and one for Moses, and one for Elijah," not knowing what he said.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
While he said these things, a cloud came and overshadowed them, and they were afraid as they entered into the cloud.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
A voice came out of the cloud, saying, "This is my Son, my Chosen One. Listen to him."
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
When the voice came, Jesus was found alone. They were silent, and told no one in those days any of the things which they had seen.
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
It happened on the next day, when they had come down from the mountain, that a large crowd met him.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
And look, a man from the crowd called out, saying, "Teacher, I beg you to look at my son, for he is my only child.
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
And look, a spirit seizes him, and all at once he cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
I begged your disciples to cast it out, and they could not."
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
Jesus answered, "Faithless and perverse generation, how long must I be with you and put up with you? Bring your son here."
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
While he was still coming, the demon threw him down and convulsed him violently. But Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the boy, and gave him back to his father.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
They were all astonished at the majesty of God. But while all were marveling at all the things which Jesus did, he said to his disciples,
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
"Let these words sink into your ears, for the Son of Man will be delivered up into the hands of men."
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
But they did not understand this saying. It was concealed from them, that they should not perceive it, and they were afraid to ask him about this saying.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
There arose an argument among them about which of them was the greatest.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
Jesus, knowing the reasoning of their hearts, took a little child, and set him by his side,
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
and said to them, "Whoever receives this little child in my name receives me. Whoever receives me receives him who sent me. For whoever is least among you all, this one is great."
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
John answered, "Master, we saw someone casting out demons in your name, and we forbade him, because he does not follow with us."
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
Jesus said to him, "Do not forbid him, for he who is not against you is for you."
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
It came to pass, when the days were near that he should be taken up, he intently set his face to go to Jerusalem,
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
and sent messengers before his face. They went, and entered into a village of the Samaritans, so as to prepare for him.
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
But they did not receive him, because he was traveling with his face set towards Jerusalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
When his disciples, James and John, saw this, they said, "Lord, do you want us to command fire to come down from the sky, and consume them?"
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
And he turned and rebuked them, and said, "You do not realize what kind of Spirit you belong to.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
For the Son of Man did not come to destroy people's lives, but to save them." And they went to another village.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
As they went on the way, a certain man said to him, "I want to follow you wherever you go."
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
And Jesus said to him, "The foxes have holes, and the birds of the sky have nests, but the Son of Man has no place to lay his head."
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
He said to another, "Follow me." But he said, "Lord, allow me first to go and bury my father."
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
But Jesus said to him, "Leave the dead to bury their own dead, but you go and announce the kingdom of God."
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
Another also said, "I want to follow you, Lord, but first allow me to bid farewell to those who are at my house."
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
But Jesus said to him, "No one, having put his hand to the plow, and looking back, is fit for the kingdom of God."
