Lukas 2
1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
About that time an edict was issued by the Emperor Augustus that a census should be taken of the whole Empire.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
(This was the first census taken while Quirinius was Governor of Syria).
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
And everyone went to his own town to be registered.
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
Among others Joseph went up from the town of Nazareth in Galilee to Bethlehem, the town of David, in Judea – because he belonged to the family and house of David –
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
to be registered with Mary, his engaged wife, who was about to become a mother.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
While they were there her time came,
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
and she gave birth to her first child, a son. And because there was no room for them in the inn, she swathed him around and laid him in a manger.
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
In that same countryside were shepherds out in the open fields, watching their flocks that night,
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
when an angel of the Lord suddenly stood by them, and the glory of the Lord shone around them; and they were seized with fear.
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
“Have no fear,” the angel said. “For I bring you good news of a great joy in store for all the nation.
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
This day there has been born to you, in the town of David, a Savior, who is Christ and Lord.
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
And this will be the sign for you. You will find the infant swathed, and lying in a manger.”
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
Then suddenly there appeared with the angel a multitude of the heavenly Host, praising God, and singing –
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
“glory to God on high, and on earth peace among those in whom he finds pleasure.”
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
Now, when the angels had left them and gone back to heaven, the shepherds said to one another, “Let us go at once to Bethlehem, and see this thing that has happened, of which the Lord has told us.”
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
So they went quickly, and found Mary and Joseph, and the infant lying in a manger;
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
and, when they saw it, they told of all that had been said to them about this child.
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
All who heard the shepherds were astonished at their story,
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
while Mary treasured in her heart all that they said, and thought about it often.
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
And the shepherds went back, giving glory and praise to God for all that they had heard and seen. It had all happened as they had been told.
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
Eight days after the birth of the child, when it was time to circumcise him, he received the name Jesus – the name given him by the angel before his conception.
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
When the period of purification of mother and child, required by the Law of Moses, came to an end, his parents took the child up to Jerusalem to present him to the Lord,
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
in compliance with the Law of the Lord that every firstborn male will be dedicated to the Lord,
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
and also to offer the sacrifice required by the Law of the Lord – a pair of turtle-doves or two young pigeons.
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
There was at that time in Jerusalem a man named Simeon, a righteous and devout man, who lived in constant expectation of Israel’s consulation, and under the guidance of the Holy Spirit.
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
It had been revealed to him by the Holy Spirit that he should not die until he had seen the Lord’s Christ.
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
Moved by the Spirit, Simeon came into the Temple Courts, and, when the parents brought in the child Jesus, to do for him what was customary under the Law,
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
Simeon himself took the child in his arms, and blessed God, and said:
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
“Now, Lord, you will let your servant go, according to your word, in peace,
30 for mine øine har sett din frelse,
for my eyes have seen the salvation
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
which you have prepared in the sight of all nations –
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
a light to bring light to the Gentiles, and to be the glory of your people Israel.”
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
While the child’s father and mother were wondering at what was said about him,
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
Simeon gave them his blessing, and said to Mary, the child’s mother, “This child is appointed to be the cause of the fall and rise of many in Israel, and to be a sign much spoken against –
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
Yes, the sword will pierce your own heart – and so the thoughts in many minds will be disclosed.”
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
There was also a prophet named Hannah, a daughter of Phanuel and of the tribe of Asher. She was far advanced in years, having lived with her husband for seven years after marriage,
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
and then a widow, until she had reached the age of eighty-four. She never left the Temple Courts, but, fasting and praying, worshiped God night and day.
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
At that moment she came up, and began publicly to thank God and to speak about the child to all who were looking for the deliverance of Jerusalem.
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
When the child’s parents had done everything required by the Law of the Lord, they returned to Galilee to their own town of Nazareth.
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
The child grew and became strong and wise, and the blessing of God was on him.
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
Every year the child’s parents used to go to Jerusalem at the Passover Festival.
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
When Jesus was twelve years old, they went according to custom to Jerusalem,
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
and had finished their visit; but, when they started to return, the boy Jesus remained behind in Jerusalem, without their knowing it.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
Thinking that he was with their fellow travelers, they went one day’s journey before searching for him among their relatives and acquaintances;
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
and then, as they did not find him, they returned to Jerusalem, searching everywhere for him.
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
It was not until the third day that they found him in the Temple Courts, sitting among the teachers, now listening to them, now asking them questions.
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
All who listened to him marveled at his intelligence and his answers.
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
His parents were amazed when they saw him, and his mother said to him, “My child, why have you treated us like this? Your father and I have been searching for you in great distress.”
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
“What made you search for me?” he answered. “Didn’t you know that I must be in my Father’s house?”
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
His parents did not understand what he meant.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
However he went down with them to Nazareth, and submitted himself to their control; and his mother treasured all that was said in her heart.
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
And Jesus grew in wisdom as he grew in years, and gained the blessing of God and people.
