Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Quoniam quidem multi conati sunt ordinare narrationem, quæ in nobis completæ sunt, rerum:
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
sicut tradiderunt nobis, qui ab initio ipsi viderunt, et ministri fuerunt sermonis:
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
visum est et mihi, assecuto omnia a principio diligenter, ex ordine tibi scribere, optime Theophile,
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
ut cognoscas eorum verborum, de quibus eruditus es, veritatem.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
Fuit in diebus Herodis, regis Iudææ, sacerdos quidam nomine Zacharias de vice Abia, et uxor illius de filiabus Aaron, et nomen eius Elisabeth.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
Erant autem iusti ambo ante Deum, incedentes in omnibus mandatis, et iustificationibus Domini sine querela:
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
Et non erat illis filius eo quod esset Elisabeth sterilis, et ambo processissent in diebus suis.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
Factum est autem, cum sacerdotio fungeretur in ordine vicis suæ ante Deum,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
secundum consuetudinem sacerdotii, sorte exiit ut incensum poneret, ingressus in templum Domini:
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
et omnis multitudo populi erat orans foris hora incensi.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Apparuit autem illi Angelus Domini, stans a dextris altaris incensi.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
Et Zacharias turbatus est videns, et timor irruit super eum.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
Ait autem ad illum Angelus: Ne timeas Zacharia, quoniam exaudita est deprecatio tua: et uxor tua Elisabeth pariet tibi filium, et vocabis nomen eius Ioannem:
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
et erit gaudium tibi, et exultatio, et multi in nativitate eius gaudebunt:
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
erit enim magnus coram Domino: et vinum, et siceram non bibet, et Spiritu Sancto replebitur adhuc ex utero matris suæ:
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
et multos filiorum Israel convertet ad Dominum Deum ipsorum:
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
et ipse præcedet ante illum in spiritu, et virtute Eliæ: ut convertat corda patrum in filios, et incredulos ad prudentiam iustorum, parare Domino plebem perfectam.
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
Et dixit Zacharias ad Angelum: Unde hoc sciam? Ego enim sum senex, et uxor mea processit in diebus suis.
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
Et respondens Angelus dixit ei: Ego sum Gabriel, qui asto ante Deum: et missus sum loqui ad te, et hæc tibi evangelizare.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
Et ecce eris tacens, et non poteris loqui usque in diem, quo hæc fiant, pro eo quod non credidisti verbis meis, quæ implebuntur in tempore suo.
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Et erat plebs expectans Zachariam: et mirabantur quod tardaret ipse in templo.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
Egressus autem non poterat loqui ad illos, et cognoverunt quod visionem vidisset in templo. Et ipse erat innuens illis, et permansit mutus.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
Et factum est, ut impleti sunt dies officii eius abiit in domum suam:
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
post hos autem dies concepit Elisabeth uxor eius, et occultabat se mensibus quinque, dicens:
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
Quia sic fecit mihi Dominus in diebus, quibus respexit auferre opprobrium meum inter homines.
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
In mense autem sexto, missus est Angelus Gabriel a Deo in civitatem Galilææ, cui nomen Nazareth,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
ad Virginem desponsatam viro, cui nomen erat Ioseph, de domo David, et nomen virginis Maria.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
Et ingressus Angelus ad eam dixit: Ave gratia plena: Dominus tecum: Benedicta tu in mulieribus.
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
Quæ cum audisset, turbata est in sermone eius, et cogitabat qualis esset ista salutatio.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
Et ait Angelus ei: Ne timeas Maria, invenisti enim gratiam apud Deum.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Ecce concipies in utero, et paries filium, et vocabis nomen eius IESUM.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
Hic erit magnus, et Filius Altissimi vocabitur, et dabit illi Dominus Deus sedem David patris eius:
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
et regnabit in domo Iacob in æternum, et regni eius non erit finis. (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Dixit autem Maria ad Angelum: Quomodo fiet istud, quoniam virum non cognosco?
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
Et respondens Angelus dixit ei: Spiritus Sanctus superveniet in te, et virtus Altissimi obumbrabit tibi. Ideoque et quod nascetur ex te Sanctum, vocabitur Filius Dei.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
Et ecce Elisabeth cognata tua, et ipsa concepit filium in senectute sua: et hic mensis sextus est illi, quæ vocatur sterilis:
37 For ingen ting er umulig for Gud.
quia non erit impossibile apud Deum omne verbum.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Dixit autem Maria: Ecce ancilla Domini, fiat mihi secundum verbum tuum. Et discessit ab illa Angelus.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
Exurgens autem Maria in diebus illis abiit in montana cum festinatione, in civitatem Iuda:
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
Et intravit in domum Zachariæ, et salutavit Elisabeth.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
Et factum est, ut audivit salutationem Mariæ Elisabeth, exultavit infans in utero eius, et repleta est Spiritu Sancto Elisabeth:
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
et exclamavit voce magna, et dixit: Benedicta tu inter mulieres, et benedictus fructus ventris tui.
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
Et unde hoc mihi ut veniat mater Domini mei ad me?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
Ecce enim ut facta est vox salutationis tuæ in auribus meis, exultavit in gaudio infans in utero meo.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Et beata, quæ credidisti, quoniam perficientur ea, quæ dicta sunt tibi a Domino.
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Et ait Maria: Magnificat anima mea Dominum:
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
et exultavit spiritus meus in Deo salutari meo.
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
Quia respexit humilitatem ancillæ suæ: ecce enim ex hoc beatam me dicent omnes generationes.
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
Quia fecit mihi magna qui potens est: et sanctum nomen eius.
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Et misericordia eius a progenie in progenies timentibus eum.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
Fecit potentiam in brachio suo: dispersit superbos mente cordis sui.
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
Deposuit potentes de sede, et exaltavit humiles.
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
Esurientes implevit bonis: et divites dimisit inanes.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
Suscepit Israel puerum suum, recordatus misericordiæ suæ.
Sicut locutus est ad patres nostros, Abraham, et semini eius in sæcula. (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Mansit autem Maria cum illa quasi mensibus tribus: et reversa est in domum suam.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Elisabeth autem impletum est tempus pariendi, et peperit filium.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
Et audierunt vicini, et cognati eius quia magnificavit Dominus misericordiam suam cum illa, et congratulabantur ei.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
Et factum est in die octavo, venerunt circumcidere puerum, et vocabant eum nomine patris sui Zachariam.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
Et respondens mater eius, dixit: Nequaquam, sed vocabitur Ioannes.
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
Et dixerunt ad illam: Quia nemo est in cognatione tua, qui vocetur hoc nomine.
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Innuebant autem patri eius, quem vellet vocari eum.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
Et postulans pugillarem scripsit, dicens: Ioannes est nomen eius. Et mirati sunt universi.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
Apertum est autem illico os eius, et lingua eius, et loquebatur benedicens Deum.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
Et factus est timor super omnes vicinos eorum: et super omnia montana Iudææ divulgabantur omnia verba hæc:
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
et posuerunt omnes, qui audierant in corde suo, dicentes: Quis, putas, puer iste erit? Etenim manus Domini erat cum illo.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Et Zacharias pater eius repletus est Spiritu Sancto: et prophetavit, dicens:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
Benedictus Dominus Deus Israel, quia visitavit, et fecit redemptionem plebis suæ:
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
Et erexit cornu salutis nobis: in domo David pueri sui.
Sicut locutum est per os sanctorum, qui a sæculo sunt, prophetarum eius: (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
Salutem ex inimicis nostris, et de manu omnium, qui oderunt nos:
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
Ad faciendam misericordiam cum patribus nostris: et memorari testamenti sui sancti.
73 den ed han svor Abraham, vår far,
Iusiurandum, quod iuravit ad Abraham patrem nostrum, daturum se nobis:
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
Ut sine timore, de manu inimicorum nostrorum liberati, serviamus illi.
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
In sanctitate, et iustitia coram ipso, omnibus diebus nostris.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
Et tu puer, propheta Altissimi vocaberis: præibis enim ante faciem Domini parare vias eius:
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
Ad dandam scientiam salutis plebi eius: in remissionem peccatorum eorum:
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
Per viscera misericordiæ Dei nostri: in quibus visitavit nos, oriens ex alto:
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
Illuminare his, qui in tenebris, et in umbra mortis sedent: ad dirigendos pedes nostros in viam pacis.
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
Puer autem crescebat, et confortabatur spiritu: et erat in desertis usque in diem ostensionis suæ ad Israel.
