Klagesangene 5

1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

Lembra-te, Senhor, do que nos tem sucedido: considera, e olha o nosso opróbrio.

2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

A nossa herdade passou a estranhos, e as nossas casas a forasteiros.

3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

órfãos somos sem pai, nossas mães são como viúvas.

4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

A nossa água por dinheiro a bebemos, por preço vem a nossa lenha.

5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

Padecemos perseguição sobre os nossos pescoços: estamos cançados, e nós não temos descanço.

6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

Aos egípcios estendemos as mãos, e aos siros, para nos fartarem de pão.

7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

Nossos pais pecaram, e já não são: nós levamos as suas maldades.

8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

Servos dominam sobre nós; ninguém há que nos arranque da sua mão.

9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

Com perigo de nossas vidas trazemos o nosso pão, por causa da espada do deserto.

10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

Nossa pele se enegreceu como um forno, por causa do ardor da fome.

11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

Forçaram as mulheres em Sião, as virgens nas cidades de Judá.

12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

Os príncipes foram enforcados pelas mãos; as faces dos velhos não foram reverenciadas.

13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

Aos mancebos tomaram para moer, e os moços tropeçaram debaixo da lenha.

14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

Os velhos cessaram de se assentarem à porta, os mancebos de sua canção.

15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

Cessou o gozo de nosso coração, converteu-se em lamentação a nossa dança.

16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

Já caiu a coroa da nossa cabeça; ai agora de nós, porque pecamos.

17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

Portanto desmaiou o nosso coração, por isto se escureceram os nossos olhos.

18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

Pelo monte de Sião, que está assolado, as raposas andam por ele.

19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

Tu, Senhor, permaneces eternamente, e o teu trono de geração em geração.

20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

Porque te esquecerias de nós para sempre? porque nos desampararias tanto tempo?

21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

Converte-nos, Senhor, a ti, e nos converteremos: renova os nossos dias como de antes.

22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

Porque nos rejeitarias totalmente? te enfurecerias contra nós em tão grande maneira?