Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I am a man who has seen misery under the rod of Yahweh's fury.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
He drove me away and caused me to walk in darkness rather than light.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Surely he turned his hand against me again and again, the whole day long.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
He made my flesh and my skin waste away; he broke my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He built up siege works against me, and surrounded me with bitterness and hardship.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He made me live in dark places, like those who died long ago.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He built a wall around me and I cannot escape. He made my chains heavy
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
and though I call out and cry for help, he shut out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
He blocked my path with a wall of hewn stone; he made my paths crooked.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
He is like a bear waiting to ambush me, a lion in hiding;
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
he turned aside my paths, he has made me desolate.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
He bent his bow and set me as a target for his arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He pierced my kidneys with the arrows of his quiver.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I became a laughingstock to all my people, the object of their taunting all day long.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He filled me with bitterness and forced me to drink wormwood.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
He has made my teeth grind with gravel, and he made me cower in the ashes.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
My soul is deprived of peace; I have forgotten what happiness is.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
So I say, “My endurance has perished and so has my hope in Yahweh.”
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Remember my affliction and my wanderings, the wormwood and bitterness.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
I continually remember it and I am bowed down within me.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
But I call this to mind and therefore I have hope:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
The steadfast love of Yahweh never ceases and his compassions never end,
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
they are new every morning; your faithfulness is great.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
“Yahweh is my inheritance,” I said, therefore I will hope in him.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Yahweh is good to those who wait for him, to the one who seeks him.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
It is good to wait silently for the salvation of Yahweh.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
It is good for a man that he bear the yoke in his youth.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Let him sit alone in silence, when it is laid upon him.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Let him put his mouth in the dust—there may yet be hope.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Let him offer his cheek to the one who strikes him, and let him be filled to the full with reproach.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For the Lord will not reject us forever,
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
but though he causes grief, he will have compassion according to the abundance of his steadfast love.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For he does not afflict from his heart or torment the children of mankind.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
To crush underfoot all the prisoners of the earth,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
to deny a man justice in the presence of the Most High,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
to deny justice to a person—the Lord would not approve such things!
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who has spoken and it came to pass, unless the Lord decreed it?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Is it not from the mouth of the Most High that both calamities and the good come?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
How can any person alive complain? How can a person complain about the punishment for his sins?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Let us examine our ways and test them, and let us return to Yahweh.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our hearts and our hands to God in the heavens:
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
“We have transgressed and rebelled, and you have not forgiven.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
You have covered yourself with anger and pursued us, you have killed and you have not spared.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
You have covered yourself with a cloud so that no prayer can pass through.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
You have made us like filthy scum and refuse among the nations.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies curse us,
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
panic and pitfall have come upon us, ruin and destruction.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
My eyes flow with streams of tears because my people are destroyed.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
My eyes will shed tears without ceasing, without relief,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
until Yahweh from heaven looks down and sees.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
My eyes cause me grief because of all the daughters of my city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
I have been hunted like a bird by those who were my enemies; they hunted me without a reason.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They cast me into a pit and they threw a stone on me,
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
and they caused waters to overflow, covering my head. I said, 'I have been cut off!'
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
I called on your name, Yahweh, from the depths of the pit.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
You heard my voice when I said, 'Do not close your ear to my cry for help.'
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
You came near on the day I called on you; you said, 'Do not fear.'
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Lord, you defended my case, you saved my life!
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Yahweh, you have seen the wrong they have done to me; judge my case.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
You have seen their insults, all their plots against me—
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
You have heard their scorn, Yahweh, and all their plans regarding me.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
The lips and the accusations of my enemies come against me all the day.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Look at how they sit and then rise up; they mock me with their songs.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Pay back to them, Yahweh, according to what they have done.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
You will let their hearts be shameless! May your condemnation be upon them!
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
You pursue them in anger and destroy them from under the heavens, Yahweh!”
