Jobs 41

1 Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

An extrahere poteris Leviathan hamo, et fune ligabis linguam ejus?

2 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

Numquid pones circulum in naribus ejus, aut armilla perforabis maxillam ejus?

3 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

Numquid multiplicabit ad te preces, aut loquetur tibi mollia?

4 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

Numquid feriet tecum pactum, et accipies eum servum sempiternum?

5 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

Numquid illudes ei quasi avi, aut ligabis eum ancillis tuis?

6 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

Concident eum amici? divident illum negotiatores?

7 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

Numquid implebis sagenas pelle ejus, et gurgustium piscium capite illius?

8 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

Pone super eum manum tuam: memento belli, nec ultra addas loqui.

9 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

Ecce spes ejus frustrabitur eum, et videntibus cunctis præcipitabitur.]

10 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

[Non quasi crudelis suscitabo eum: quis enim resistere potest vultui meo?

11 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

Quis ante dedit mihi, ut reddam ei? omnia quæ sub cælo sunt, mea sunt.

12 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

Non parcam ei, et verbis potentibus, et ad deprecandum compositis.

13 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

Quis revelabit faciem indumenti ejus? et in medium oris ejus quis intrabit?

14 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

Portas vultus ejus quis aperiet? per gyrum dentium ejus formido.

15 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

Corpus illius quasi scuta fusilia, compactum squamis se prementibus.

16 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

Una uni conjungitur, et ne spiraculum quidem incedit per eas.

17 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

Una alteri adhærebit, et tenentes se nequaquam separabuntur.

18 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

Sternutatio ejus splendor ignis, et oculi ejus ut palpebræ diluculi.

19 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

De ore ejus lampades procedunt, sicut tædæ ignis accensæ.

20 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

De naribus ejus procedit fumus, sicut ollæ succensæ atque ferventis.

21 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

Halitus ejus prunas ardere facit, et flamma de ore ejus egreditur.

22 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

In collo ejus morabitur fortitudo, et faciem ejus præcedit egestas.

23 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

Membra carnium ejus cohærentia sibi: mittet contra eum fulmina, et ad locum alium non ferentur.

24 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

Cor ejus indurabitur tamquam lapis, et stringetur quasi malleatoris incus.

25 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

Cum sublatus fuerit, timebunt angeli, et territi purgabuntur.

26 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

Cum apprehenderit eum gladius, subsistere non poterit, neque hasta, neque thorax:

27 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

reputabit enim quasi paleas ferrum, et quasi lignum putridum æs.

28 Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

Non fugabit eum vir sagittarius: in stipulam versi sunt ei lapides fundæ.

29 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

Quasi stipulam æstimabit malleum, et deridebit vibrantem hastam.

30 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

Sub ipso erunt radii solis, et sternet sibi aurum quasi lutum.

31 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

Fervescere faciet quasi ollam profundum mare, et ponet quasi cum unguenta bulliunt.

32 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

Post eum lucebit semita: æstimabit abyssum quasi senescentem.

33 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

Non est super terram potestas quæ comparetur ei, qui factus est ut nullum timeret.

34 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

Omne sublime videt: ipse est rex super universos filios superbiæ.]