Jobs 40

1 Og Herren blev ved å svare Job og sa:

Et adiecit Dominus, et locutus est ad Iob:

2 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!

Numquid qui contendit cum Deo, tam facile conquiescit? utique qui arguit Deum, debet respondere ei.

3 Da svarte Job Herren og sa:

Respondens autem Iob Domino, dixit:

4 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.

Qui leviter locutus sum, respondere quid possum? manum meam ponam super os meum.

5 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.

Unum locutus sum, quod utinam non dixissem: et alterum, quibus ultra non addam.

6 Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:

Respondens autem Dominus Iob de turbine, dixit:

7 Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

Accinge sicut vir lumbos tuos: interrogabo te: et indica mihi.

8 Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?

Numquid irritum facies iudicium meum: et condemnabis me, ut tu iustificeris?

9 Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?

Et si habes brachium sicut Deus, et si voce simili tonas?

10 Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!

Circumda tibi decorem, et in sublime erigere, et esto gloriosus, et speciosis induere vestibus.

11 La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!

Disperge superbos in furore tuo, et respiciens omnem arrogantem humilia.

12 Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!

Respice cunctos superbos, et confunde eos, et contere impios in loco suo.

13 Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!

Absconde eos in pulvere simul, et facies eorum demerge in foveam:

14 Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.

Et ego confitebor quod salvare te possit dextera tua.

15 Se på Behemot, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.

Ecce, Behemoth, quem feci tecum, foenum quasi bos comedet:

16 Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!

Fortitudo eius in lumbis eius, et virtus illius in umbilico ventris eius.

17 Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.

Stringit caudam suam quasi cedrum, nervi testiculorum eius perplexi sunt.

18 Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.

Ossa eius velut fistulae aeris, cartilago illius quasi laminae ferreae.

19 Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd.

Ipse est principium viarum Dei, qui fecit eum, applicabit gladium eius.

20 Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.

Huic montes herbas ferunt: omnes bestiae agri ludent ibi.

21 Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.

Sub umbra dormit in secreto calami, et in locis humentibus.

22 Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.

Protegunt umbrae umbram eius, circumdabunt eum salices torrentis.

23 Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.

Ecce, absorbebit fluvium, et non mirabitur: et habet fiduciam quod influat Iordanis in os eius.

24 Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?

In oculis eius quasi hamo capiet eum, et in sudibus perforabit nares eius.