Jobs 39

1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

“Omanyi ebiro embuzi z’oku nsozi mwe zizaalira? Oba oyinza okumanya empeewo we ziwakira?

2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

Oyinza okubala emyezi gye zimala zizaale? Omanyi obudde mwe zizaalira?

3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

Zikutama ne zizaala abaana baazo, ne ziwona obulumi bw’okuzaala.

4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

Abaana baazo bakula ne bagejjera ku ttale, batambula ne bagenda obutadda.

5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

“Ani eyaleka entulege okwetambulira mu ddembe lyayo? Ani eyasumulula emiguwa gyayo,

6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

gye nawa ensi ey’omuddo okuba amaka gaayo, n’ensi ey’omunnyo okubeerangamu?

7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

Esekerera oluyoogaano lw’ekibuga, tewuliriza kulekaana kw’abavuzi ba bidduka.

8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

Ebuna ensozi, ly’eddundiro lyayo, ng’enoonya ekintu kyonna ekibisi.

9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

“Embogo eyinza okukkiriza okuba omuweereza wo, n’esula ekiro mu kisibo kyo?

10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?

Oyinza okugisiba ku muguwa n’ogirimisa olubimbi? Eyinza okukuvaako emabega ng’erima mu kiwonvu.

11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

Oyinza okugyesiga olw’amaanyi gaayo amangi? Oyinza okugirekera emirimu gyo egy’amaanyi?

12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

Oyinza okugyesiga okukuleetera emmere yo ey’empeke, oba okukuleetera eŋŋaano mu gguuliro lyo?

13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

“Ebiwaawaatiro bya maaya bisanyusa nga byewujja, naye ebiwaawaatiro n’ebyoya bya kalooli tebiraga kisa.

14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

Kubanga emaaya ebiika amagi gaayo ku ttaka, n’egaleka ne gabugumira mu musenyu,

15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

ne yeerabira nti, ekigere kisobola okugaasa, era nga ensolo ey’omu nsiko eyinza okugalinnya.

16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

Obwana bwayo ebuyisa bubi ng’obutali bwayo gy’obeera nti, yazaalira bwereere.

17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

Kubanga Katonda teyagiwa magezi wadde okutegeera.

18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

Ate bw’eyanjuluza ebiwaawaatiro byayo edduke esoomooza embalaasi n’omugoba waayo.

19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

“Embalaasi ggwe ogiwa amaanyi, oba ggwe oyambaza ensingo yaayo obwoya obwewumba?

20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

Ggwe ogisobozesa okubuuka ng’enzige n’ekanga n’okukaaba kwayo okw’entiisa?

21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

Etakula ettaka mu kiwonvu, nga yeeyagala olw’amaanyi gaayo, n’eryoka efuluma okusisinkana abalwanyi abakutte ebyokulwanyisa.

22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

Esekerera okutya, n’eteba na kigitiisa. Ekitala tekigitiisa kugizza mabega.

23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

Omufuko ogujjudde obusaale gwesuukundira ku lubuto lwayo, awamu n’effumu erimasamasa, n’akasaale.

24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

Mu busungu obungi emira ettaka, tesobola kusigala mu kifo kimu ng’ekkondeere livuze.

25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

Ekkondeere bwe livuga n’egamba nti, ‘Awo!’ N’ewunyiriza olutalo olukyali ewala, n’ewulira n’okuleekaana kwa baduumizi b’amaggye.

26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

“Amagezi go ge gabuusa kamunye, n’ayanjuluza ebiwaawaatiro bye e bukiikaddyo?

27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?

Ggwe olagira empungu okubuukira ewala mu bbanga, era n’ezimba n’ekisu kyayo waggulu ennyo?

28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.

Ku lwazi kw’ezimba amaka gaayo ekiro n’esula okwo, ku lwazi olunywevu olutabetentebwa.

29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.

Eyo gy’ekettera omuyiggo gw’eneerya, eriiso lyayo ligulengerera wala.

30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.

Obwana bwayo bunywa omusaayi, era awali emirambo w’ebeera.”