Jobs 34

1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

Pronuncians itaque Eliu, etiam haec locutus est:

2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

Audite sapientes verba mea, et eruditi auscultate me:

3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

Auris enim verba probat, et guttur escas gustu diiudicat.

4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

Iudicium eligamus nobis, et inter nos videamus quid sit melius.

5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

Quia dixit Iob: Iustus sum, et Deus subvertit iudicium meum.

6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

In iudicando enim me, mendacium est: violenta sagitta mea absque ullo peccato.

7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann

Quis est vir ut est Iob, qui bibit subsannationem quasi aquam:

8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

Qui graditur cum operantibus iniquitatem, et ambulat cum viris impiis?

9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

Dixit enim: Non placebit vir Deo, etiam si cucurrerit cum eo.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

Ideo viri cordati audite me, absit a Deo impietas, et ab Omnipotente iniquitas.

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

Opus enim hominis reddet ei, et iuxta vias singulorum restituet eis.

12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

Vere enim Deus non condemnabit frustra, nec Omnipotens subvertet iudicium.

13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

Quem constituit alium super terram? aut quem posuit super orbem, quem fabricatus est?

14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

Si direxerit ad eum cor suum, spiritum illius et flatum ad se trahet.

15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

Deficiet omnis caro simul, et homo in cinerem revertetur.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

Si habes ergo intellectum, audi quod dicitur, et ausculta vocem eloquii mei.

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

Numquid qui non amat iudicium, sanari potest? et quomodo tu eum, qui iustus est, in tantum condemnas?

18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

Qui dicit regi, apostata: qui vocat duces impios:

19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

Qui non accipit personas principum: nec cognovit tyrannum, cum disceptaret contra pauperem: opus enim manuum eius sunt universi.

20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

Subito morientur, et in media nocte turbabuntur populi, et pertransibunt, et auferent violentum absque manu.

21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

Oculi enim eius super vias hominum, et omnes gressus eorum considerat.

22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

Non sunt tenebrae, et non est umbra mortis, ut abscondantur ibi qui operantur iniquitatem.

23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

Neque enim ultra in hominis potestate est, ut veniat ad Deum in iudicium.

24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

Conteret multos, et innumerabiles, et stare faciet alios pro eis.

25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

Novit enim opera eorum: et idcirco inducet noctem, et conterentur.

26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

Quasi impios percussit eos in loco videntium.

27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

Qui quasi de industria recesserunt ab eo, et omnes vias eius intelligere noluerunt:

28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

Ut pervenire facerent ad eum clamorem egeni, et audiret vocem pauperum.

29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

Ipso enim concedente pacem, quis est qui condemnet? ex quo absconderit vultum, quis est qui contempletur eum et super gentes et super omnes homines?

30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

Qui regnare facit hominem hypocritam propter peccata populi.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

Quia ergo ego locutus sum ad Deum, te quoque non prohibebo.

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

Si erravi, tu doce me: si iniquitatem locutus sum, ultra non addam.

33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.

Numquid a te Deus expetit eam, quia displicuit tibi? tu enim coepisti loqui, et non ego: quod si quid nosti melius, loquere.

34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

Viri intelligentes loquantur mihi, et vir sapiens audiat me.

35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

Iob autem stulte locutus est, et verba illius non sonant disciplinam.

36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

Pater mi, probetur Iob usque ad finem: ne desinas ab homine iniquitatis.

37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.

Qui addit super peccata sua blasphemiam, inter nos interim constringatur: et tunc ad iudicium provocet sermonibus suis Deum.