Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Respondens autem Iob, dixit:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Audite quaeso sermones meos, et agite poenitentiam.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Sustinete me, et ego loquar, et post mea, si videbitur, verba ridete.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Numquid contra hominem disputatio mea est, ut merito non debeam contristari?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Attendite me, et obstupescite, et superponite digitum ori vestro:
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Et ego quando recordatus fuero, pertimesco, et concutit carnem meam tremor.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Quare ergo impii vivunt, sublevati sunt, confortatique divitiis?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Semen eorum permanet coram eis, propinquorum turba, et nepotum in conspectu eorum.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Domus eorum securae sunt et pacatae, et non est virga Dei super illos.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Bos eorum concepit, et non abortivit: vacca peperit, et non est privata foetu suo.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Egrediuntur quasi greges parvuli eorum, et infantes eorum exultant lusibus.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Tenent tympanum, et citharam, et gaudent ad sonitum organi.
Ducunt in bonis dies suos, et in puncto ad inferna descendunt. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Qui dixerunt Deo: Recede a nobis, et scientiam viarum tuarum nolumus.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Quis est Omnipotens, ut serviamus ei? et quid nobis prodest si oraverimus illum?
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Verumtamen quia non sunt in manu eorum bona sua, consilium impiorum longe sit a me.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
Quoties lucerna impiorum extinguetur, et superveniet eis inundatio, et dolores dividet furoris sui?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Erunt sicut paleae ante faciem venti, et sicut favilla quam turbo dispergit.
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Deus servabit filiis illius dolorem patris: et cum reddiderit, tunc sciet.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Videbunt oculi eius interfectionem suam, et de furore Omnipotentis bibet.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Quid enim ad eum pertinet de domo sua post se? et si numerus mensium eius dimidietur?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Numquid Deus docebit quispiam scientiam, qui excelsos iudicat?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Iste moritur robustus et sanus, dives et felix.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Viscera eius plena sunt adipe, et medullis ossa illius irrigantur:
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Alius vero moritur in amaritudine animae absque ullis opibus:
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Et tamen simul in pulvere dormient, et vermes operient eos.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Certe novi cogitationes vestras, et sententias contra me iniquas.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Dicitis enim: Ubi est domus principis? et ubi tabernacula impiorum?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Interrogate quemlibet de viatoribus, et haec eadem illum intelligere cognoscetis:
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Quia in diem perditionis servatur malus, et ad diem furoris ducetur.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Quis arguet coram eo viam eius? et quae fecit, quis reddet illi?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Ipse ad sepulchra ducetur, et in congerie mortuorum vigilabit.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Dulcis fuit glareis Cocyti, et post se omnem hominem trahet, et ante se innumerabiles.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Quomodo igitur consolamini me frustra, cum responsio vestra repugnare ostensa sit veritati?
