Jobs 20

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

Respondens autem Sophar Naamathites, dixit:

2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

Idcirco cogitationes meæ variæ succedunt sibi, et mens in diversa rapitur.

3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

Doctrinam, qua me arguis, audiam, et spiritus intelligentiæ meæ respondebit mihi.

4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Hoc scio a principio, ex quo positus est homo super terram:

5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

Quod laus impiorum brevis sit, et gaudium hypocritæ ad instar puncti.

6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

Si ascenderit usque ad cælum superbia eius, et caput eius nubes tetigerit:

7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

Quasi sterquilinium in fine perdetur: et qui eum viderant, dicent: Ubi est?

8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

Velut somnium avolans non invenietur, transiet sicut visio nocturna.

9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

Oculus, qui eum viderat, non videbit, neque ultra intuebitur eum locus suus.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

Filii eius atterentur egestate, et manus illius reddent ei dolorem suum.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

Ossa eius implebuntur vitiis adolescentiæ eius, et cum eo in pulvere dormient.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

Cum enim dulce fuerit in ore eius malum, abscondet illud sub lingua sua.

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

Parcet illi, et non derelinquet illud, et celabit in gutture suo.

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

Panis eius in utero illius vertetur in fel aspidum intrinsecus.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

Divitias, quas devoravit, evomet, et de ventre illius extrahet eas Deus.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

Caput aspidum suget, et occidet eum lingua viperæ.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

(Non videat rivulos fluminis, torrentes mellis, et butyri.)

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

Luet quæ fecit omnia, nec tamen consumetur: iuxta multitudinem adinventionum suarum, sic et sustinebit.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

Quoniam confringens nudavit pauperes: domum rapuit, et non ædificavit eam.

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

Nec est satiatus venter eius: et cum habuerit quæ concupierat, possidere non poterit.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

Non remansit de cibo eius, et propterea nihil permanebit de bonis eius.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

Cum satiatus fuerit, arctabitur, æstuabit, et omnis dolor irruet super eum.

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

Utinam impleatur venter eius, ut emittat in eum iram furoris sui, et pluat super illum bellum suum.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

Fugiet arma ferrea, et irruet in arcum æreum:

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

Eductus, et egrediens de vagina sua, et fulgurans in amaritudine sua: vadent, et venient super eum horribiles.

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

Omnes tenebræ absconditæ sunt in occultis eius: devorabit eum ignis, qui non succenditur, affligetur relictus in tabernaculo suo.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

Revelabunt cæli iniquitatem eius, et terra consurget adversus eum.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

Apertum erit germen domus illius, detrahetur in die furoris Dei.

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Hæc est pars hominis impii a Deo, et hereditas verborum eius a Domino.