< Jobs 16 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Mais Job répondit, et dit:
2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
J'ai souvent entendu de pareils discours; vous [êtes] tous des consolateurs fâcheux.
3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
N'y aura-t-il point de fin à des paroles légères comme le vent, et de quoi te fais-tu fort pour répliquer ainsi?
4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
Parlerais-je comme vous faites, si vous étiez en ma place; amasserais-je des paroles contre vous, ou branlerais-je ma tête contre vous?
5 jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
Je vous fortifierais par mes discours, et le mouvement de mes lèvres soulagerait [votre douleur].
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
Si je parle, ma douleur n'en sera point soulagée; et si je me tais, qu'en aurai-je moins?
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
Certes, il m'a maintenant accablé; tu as désolé toute ma troupe;
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
Tu m'as tout couvert de rides, qui sont un témoignage [des maux que je souffre]; et il s'est élevé en moi une maigreur qui en rend aussi témoignage sur mon visage.
9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
Sa fureur [m']a déchiré, il s'est déclaré mon ennemi, il grince les dents sur moi, et étant devenu mon ennemi il étincelle des yeux contre moi.
10 De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
Ils ouvrent leur bouche contre moi, ils me donnent des soufflets sur la joue pour me faire outrage, ils s'amassent ensemble contre moi.
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
Le [Dieu] Fort m'a renfermé chez l'injuste, il m'a fait tomber entre les mains des méchants.
12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
J'étais en repos, et il m'a écrasé; il m'a saisi au collet, et m'a brisé, et il s'est fait de moi une bute.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
Ses archers m'ont environné, il me perce les reins, et ne m'épargne point; il répand mon fiel par terre.
14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
Il m'a brisé en me faisant plaie sur plaie, il a couru sur moi comme un homme puissant.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
J'ai cousu un sac sur ma peau, et j'ai terni ma gloire dans la poussière.
16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
Mon visage est couvert de boue à force de pleurer, et une ombre de mort est sur mes paupières;
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
Quoiqu'il n'y ait point d'iniquité en mes mains, et que ma prière soit pure.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
Ô terre! ne cache point le sang répandu par moi; et qu'il n'y ait point de lieu pour mon cri.
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
Mais maintenant voilà, mon témoin est aux cieux, mon témoin est dans les lieux hauts.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
Mes amis sont des harangueurs; mais mon œil fond en larmes devant Dieu.
21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
Ô si l'homme raisonnait avec Dieu comme un homme avec son intime ami!
22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
Car les années de mon compte vont [finir], et j'entre dans un sentier d'où je ne reviendrai plus.

< Jobs 16 >