Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Then Sophar the Naamathite answered, and said:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
Shall not he that speaketh much, hear also? or shall a man full of talk be justified?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Shall men hold their peace to thee only? and when thou hast mocked others, shall no man confute thee?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
For thou hast said: My word is pure, and I am clean in thy sight.
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
And I wish that God would speak with thee, and would open his lips to thee,
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
That he might shew thee the secrets of wisdom, and that his law is manifold, and thou mightest understand that he exacteth much less of thee, than thy iniquity deserveth.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Peradventure thou wilt comprehend the steps of God, and wilt find out the Almighty perfectly?
He is higher than heaven, and what wilt thou do? he is deeper than hell, and how wilt thou know? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
The measure of him is longer than the earth, and broader than the sea.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
If he shall overturn all things, or shall press them together, who shall contradict him?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
For he knoweth the vanity of men, and when he seeth iniquity, doth he not consider it?
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
A vain man is lifted up into pride, and thinketh himself born free like a wild ass’s colt.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
Rut thou hast hardened thy heart, and hast spread thy hands to him.
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
If thou wilt put away from thee the iniquity that is in thy hand, and lot not injustice remain in thy tabernacle:
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
Then mayst thou lift up thy face without spot, and thou shalt be steadfast, and shalt not fear.
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
Thou shalt also forget misery, and remember it only as waters that are passed away.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
And brightness like that of the noonday, shall arise to thee at evening: and when thou shalt think thyself consumed, thou shalt rise as the day star.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
And thou shalt have confidence, hope being set before thee, and being buried thou shalt sleep secure.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Thou shalt rest, and there shall be none to make thee afraid: and many shall entreat thy face.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
But the eyes of the wicked shall decay, and the way to escape shall fail them, and their hope the abomination of the soul.
