Jeremias 41

1 Men i den syvende måned kom Ismael, sønn av Netanja, Elisamas sønn, en mann av kongelig byrd, en av kongens stormenn, og ti menn med ham til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa, og de holdt måltid sammen der i Mispa.

But it happened that in the seventh month Ishmael son of Nethaniah son of Elishama, from the royal family, and some officers of the king, came—ten men were with him—to Gedaliah son of Ahikam, at Mizpah. They ate food together there in Mizpah.

2 Da stod Ismael, Netanjas sønn, op, og de ti menn som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, ihjel med sverd, og han drepte ham som Babels konge hadde satt til å styre landet.

But Ishmael son of Nethaniah, and the ten men who were with him rose up and attacked Gedaliah son of Ahikam son of Shaphan, with the sword. Ishmael killed Gedaliah, whom the king of Babylon had put in charge of the land.

3 Også alle de jøder som var hos Gedalja i Mispa, og de kaldeere som fantes der, krigsmennene, slo Ismael ihjel.

Then Ishmael killed all the Judeans who were with Gedaliah in Mizpah and the Chaldean fighting men found there.

4 Den annen dag efterat han hadde drept Gedalja, og før ennu nogen visste det,

Then it was the second day after the killing of Gedaliah, but no one knew.

5 kom det menn fra Sikem, fra Silo og Samaria, åtti menn med avraket skjegg og sønderrevne klær og med flenger i kjøttet, og de hadde med sig matoffer og virak for å bære det til Herrens hus.

Some men came from Shechem, from Shiloh, and from Samaria—eighty men who had shaved their beard, torn their clothes, and cut themselves—with food offerings and frankincense in their hands to go to Yahweh's house.

6 Og Ismael, Netanjas sønn, gikk dem i møte fra Mispa, og han gikk og gråt; og da han traff dem, sa han til dem: Kom med til Gedalja, Akikams sønn!

So Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them as they went, walking and weeping. Then it happened that as he encountered them, he said to them, “Come to Gedaliah son of Ahikam!”

7 Og da de kom inn i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de menn som var med ham.

It came about that when they came into the city, Ishmael son of Nethaniah slaughtered them and threw them into a pit, he and the men who were with him.

8 Men blandt dem var det ti menn som sa til Ismael: Drep oss ikke! For vi har skjulte forråd ute på marken, hvete og bygg og olje og honning. Da lot han dem være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.

But there were ten men among them who said to Ishmael, “Do not kill us, for there are provisions of ours in a field: Wheat and barley, oil and honey.” So he did not kill them with their other companions.

9 Og brønnen hvor Ismael kastet likene av alle de døde menn som han hadde slått ihjel foruten Gedalja, var den samme som kong Asa hadde gjort for Israels konge Baesas skyld; den fylte Ismael, Netanjas sønn, med drepte menn.

The cistern where Ishmael threw all the dead bodies that he had killed, was a large cistern that King Asa dug to make a defense against King Baasha of Israel. Ishmael son of Nethaniah filled it in with the dead.

10 Og Ismael bortførte som fanger hele resten av folket i Mispa, kongens døtre og alt folket som var blitt tilbake i Mispa, og som høvdingen over livvakten Nebusaradan hadde overgitt til Gedaljas, Akikams sønns opsyn; dem bortførte Ismael, Netanjas sønn, som fanger, og han gikk avsted for å dra over til Ammons barn.

Next Ishmael captured all the other people who were in Mizpah, the king's daughters and all the people who were left in Mizpah whom Nebuzaradan the chief guard had assigned to Gedaliah son of Ahikam. So Ishmael son of Nethaniah captured them and went to cross over to the people of Ammon.

11 Men da Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort,

But Johanan son of Kareah and all the army commanders with him heard of all the harm that Ishmael son of Nethaniah had done.

12 da tok de alle sine menn og gikk avsted for å stride mot Ismael, Netanjas sønn, og de fant ham ved det store vann i Gibeon.

So they took all their men and went to fight against Ishmael son of Nethaniah. They found him at the great pool of Gibeon.

13 Og da alt folket som var med Ismael, så Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, blev de glade.

Then it happened that when all the people who were with Ishmael saw Johanan son of Kareah and all the army commanders who were with him, they were very happy.

14 Og alt folket som Ismael hadde bortført som fanger fra Mispa, vendte om og gikk tilbake til Johanan, Kareahs sønn.

So all the people whom Ishmael had captured at Mizpah turned around and went to Johanan son of Kareah.

15 Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unda fra Johanan med åtte menn, og han drog bort til Ammons barn.

But Ishmael son of Nethaniah fled with eight men from Johanan. He went to the people of Ammon.

16 Da tok Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket, dem fra Mispa som han hadde vunnet tilbake fra Ismael, Netanjas sønn, efterat Ismael hadde slått Gedalja, Akikams sønn, ihjel, både krigsmenn og kvinner og små barn og hoffmenn, som han hadde ført tilbake fra Gibeon.

Johanan son of Kareah and all the army commanders with him took from Mizpah all the people who had been rescued from Ishmael son of Nethaniah. This was after Ishmael had killed Gedaliah son of Ahikam. Johanan and his companions took the strong men, the fighting men, the women and children, and the eunuchs who had been rescued at Gibeon.

17 Og de drog avsted og stanset i Kimhams herberge ved Betlehem for å dra videre og komme til Egypten

Then they went and stayed for a while in Geruth Kimham, which is near Bethlehem. They were going to go to Egypt

18 for kaldeernes skyld; for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Akikams sønn, som Babels konge hadde satt til å styre landet.

because of the Chaldeans. They were afraid of them since Ishmael son of Nethaniah had killed Gedaliah son of Ahikam, whom the king of Babylon had put in charge of the land.