Jeremias 25
1 Dette er det ord som kom til Jeremias om hele Judas folk i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år, det er Babels konge Nebukadnesars første år,
Ko e lea naʻe haʻu kia Selemaia ʻoku kau ki he kakai kotoa pē ʻo Siuta ʻi hono fā ʻoe taʻu ʻo Sihoiakimi ko e foha ʻo Siosaia ko e tuʻi ʻo Siuta, ko e ʻuluaki taʻu ia ʻo Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone;
2 og som profeten Jeremias talte til hele Judas folk og til alle Jerusalems innbyggere:
ʻAia naʻe lea ʻaki ʻe Selemaia ko e palōfita ki he kakai kotoa pē ʻo Siuta, pea ki he kakai kotoa pē ʻo Selūsalema, ʻo ne pehē,
3 Fra Judas konge Josias', Amons sønns trettende år og like til denne dag, nu i tre og tyve år, er Herrens ord kommet til mig, og jeg har talt til eder tidlig og sent, men I hørte ikke.
“Talu mei hono hongofulu ma tolu taʻu ʻo Siosaia, ko e foha ʻo ʻAmoni ko e tuʻi ʻo Siuta, ʻio, ʻo aʻu ki he ʻaho ni, ʻaia ko hono uofulu ma tolu taʻu eni, kuo haʻu kiate au ʻae folofola ʻa Sihova, pea kuo u lea ʻaki ia kiate kimoutolu, ʻo tuʻu hengihengi hake ʻo lea; ka naʻe ʻikai te mou fanongo.
4 Og Herren sendte til eder alle sine tjenere, profetene, tidlig og sent; men I hørte ikke, og I bøide ikke eders øre til å høre.
Pea kuo fekau ʻe Sihova kiate kimoutolu kotoa pē ʻa ʻene kau tamaioʻeiki ko e kau palōfita, ʻo tuʻu hengihengi hake ʻo fekau ʻakinautolu: ka kuo ʻikai te mou fanongo, pe fakatokanga homou telinga ke ongoʻi.
5 Han sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og fra eders onde gjerninger! Så skal I få bo i det land Herren gav eder og eders fedre, fra evighet og til evighet.
Naʻa nau pehē, Mou taki taha tafoki mei hono hala kovi, pea mei he kovi ʻo hoʻomou ngaahi faianga, pea nofo ʻi he fonua kuo foaki ʻe Sihova kiate kimoutolu pea mo hoʻomou ngaahi tamai, ʻo taʻengata pea taʻengata:
6 Følg ikke andre guder, så I dyrker dem og tilbeder dem, og vekk ikke min harme ved eders henders verk, forat jeg ikke skal gjøre eder noget ondt!
Pea ʻoua ʻe muimui ki he ngaahi ʻotua kehe ʻo tauhi ʻakinautolu, pe lotu kiate kinautolu, pea ʻoua naʻa mou fakahouhauʻi au ʻaki ʻae ngaahi ngāue ʻa homou nima; pea ʻe ʻikai te u fai ha kovi kiate kimoutolu.
7 Men I hørte ikke på mig, sier Herren, I vakte min harme ved eders henders verk, til ulykke for eder selv.
ʻOku pehē ʻe Sihova, ka ʻoku ʻikai te mou tokanga kiate au, koeʻuhi ʻoku mou fakahouhau kiate au ʻi he ngaahi ngāue ʻa homou nima ke mou kovi ai.”
8 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I ikke har hørt på mine ord,
Ko ia ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau; “Koeʻuhi naʻe ʻikai te mou fanongo ki heʻeku ngaahi lea,
9 se, så sender jeg bud og henter alle Nordens folkeslag, sier Herren, og jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette land og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her rundt omkring, og jeg slår dem med bann og gjør dem til en forferdelse og til en spott og deres land til evige ørkener,
‘Vakai, Te u fekau ke fetuku ʻae ngaahi faʻahinga kotoa pē ʻoe tokelau, mo Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone, ko ʻeku tamaioʻeiki, pea ʻoku pehē ʻe Sihova, Te u ʻomi ʻakinautolu ki he fonua ni, pea ki hono kakai, pea ki he ngaahi kakai ʻoku nofo takatakai ai, pea ʻe fakaʻauha ʻaupito ʻakinautolu, pea te u ngaohi ʻakinautolu ko e meʻa fakaʻulia, mo e manukiʻanga, pea mo e fakaʻauha ʻo taʻengata.
10 og jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, lyd av kvern og lys av lampe bli borte hos dem.
Pea te u toʻo meiate kinautolu ʻae leʻo ʻoe fiefia, pea mo e leʻo ʻoe nekeneka, ʻae leʻo ʻoe tangata taʻane, pea mo e leʻo ʻoe taʻahine, pea mo e ʻuʻulu ʻoe maka momosi, pea mo e ulo ʻoe tūhulu.
11 Og hele dette land skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslag skal tjene Babels konge i sytti år.
Pea ʻe hoko ʻae fonua ni kotoa pē ko e fakaʻauha, pea ko e fakailifia; pea ʻe ngāue ʻae kakai ni ki he tuʻi ʻo Papilone ʻi he taʻu ʻe fitungofulu.
12 Men når sytti år er til ende, da vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, for deres misgjernings skyld, og jeg vil hjemsøke kaldeernes land og gjøre det til evige ørkener.
Pea ʻe hoko ʻo pehē, ʻoka kakato ʻae taʻu ʻe fitungofulu, te u tautea ʻae tuʻi ʻo Papilone, mo hono kakai: ʻoku pehē ʻe Sihova, koeʻuhi ko ʻenau kovi, pea mo e fonua ʻoe kau Kalitia, pea te u ngaohi ia ko e fakaʻauha ʻo taʻengata.
13 Og jeg vil la komme over det land alle de ord som jeg har talt om det, alt det som er skrevet i denne bok, det som Jeremias har profetert om alle folkeslagene.
Pea te u ʻomi ki he fonua ko ia ʻeku ngaahi lea kotoa pē ʻaia kuo u lea ki ai, ʻio, ko e meʻa kotoa pē kuo tohi ʻi he tohi ni, ʻaia kuo kikite ʻaki ʻe Selemaia ki he ngaahi puleʻanga kotoa pē.
14 For mange folkeslag og store konger skal gjøre også dem til træler, og jeg vil gjengjelde dem efter deres gjerning og efter deres henders verk.
Koeʻuhi ʻe pule kiate kinautolu foki ʻae ngaahi kakai, mo e ngaahi tuʻi lahi pea te u ʻatu kiate kinautolu ʻo fakatatau ki heʻenau ngaahi faianga, pea hangē ko e ngaahi ngāue ʻa honau nima.
15 For så sa Herren, Israels Gud, til mig: Ta dette beger med vredesvin av min hånd og gi alle de folk jeg sender dig til, å drikke av det!
He ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli kiate au: “Toʻo mei hoku nima ʻae ipu uaine ʻoe houhau ni, pea ʻatu ia ki he ngaahi puleʻanga kotoa pē, ʻaia te u fekau koe ki ai, ke nau inu ia.
16 Og de skal drikke og rave og te sig som rasende for det sverd jeg sender iblandt dem.
Pea te nau inu, pea tasipa, pea faha, koeʻuhi ko e heletā te u fekau kiate kinautolu.”
17 Og jeg tok begeret av Herrens hånd, og jeg gav alle de folk å drikke som Herren hadde sendt mig til:
Pea naʻaku toʻo ʻae ipu mei he nima ʻo Sihova, peau fakainu ʻae ngaahi puleʻanga kotoa pē, ʻaia naʻe fekau au ki ai ʻe Sihova:
18 Jerusalem og Judas byer og dets konger og dets høvdinger, for å gjøre dem til en ørken, til en ødemark, til en spott og til en forbannelse, således som det er på denne dag,
Ko Selūsalema, mo e ngaahi kolo ʻo Siuta, pea mo hono ngaahi tuʻi, pea mo hono houʻeiki ke ngaohi ʻakinautolu ko e fakaʻauha, ko e ofoʻanga, ko e manukiʻanga, pea ko e malaʻia; ʻo hangē ko ia kuo hoko he ʻaho ni.
19 Egyptens konge Farao og hans tjenere og hans høvdinger og hele hans folk
Ko Felo ko e tuʻi ʻo ʻIsipite, mo ʻene kau tamaioʻeiki, mo hono ngaahi houʻeiki, pea mo hono kakai kotoa pē.
20 og alle hans fremmede undersåtter og alle kongene i landet Us og alle kongene i filistrenes land, i Askalon og Gasa og Ekron og det som er tilbake av Asdod,
Pea mo e kakai kehekehe kotoa pē, pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻi he fonua ko Usa, pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻi he fonua ʻoe kau Filisitia, mo ʻAsikeloni, mo ʻAsa, mo Ekiloni, pea mo hono toe ʻo ʻAsitoti.
21 Edom og Moab og Ammons barn
Ko ʻItomi, mo Moape, pea mo e fonua ʻo ʻAmoni.
22 og alle Tyrus' konger og alle Sidons konger og kongene over kystlandet på hin side havet,
Pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻo Taia, pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻo Saitone, pea mo e ngaahi tuʻi ʻoe ngaahi potu ʻi he matātahi,
23 Dedan og Tema og Bus og alle med rundklippet hår
Ko Titani, mo Tima, mo Pusi, pea mo kinautolu kotoa pē ʻoku ʻi he ngaahi muileleu mamaʻo,
24 og alle Arabias konger og alle kongene over de fremmede folk som bor i ørkenen,
Pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻo ʻAlepea, pea mo e ngaahi tuʻi ʻoe kakai kehekehe ʻoku nofo ʻi he toafa,
25 og alle Simris konger og alle Elams konger og alle Medias konger
Pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻo Simili, pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻo ʻIlami, pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻoe kau Mitea,
26 og alle Nordens konger, nær og fjern, den ene med den andre, og alle verdens riker utover hele jorden; og Sesaks konge skal drikke efter dem.
Pea mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ʻoe tokelau, ʻae ofi mo e mamaʻo ʻo lau fakataha, pea mo e ngaahi puleʻanga kotoa pē ʻo māmani, ʻoku ʻi he funga ʻoe kelekele: pea ʻe inu fakamuimui ʻiate kinautolu ʻae tuʻi ʻo Sisaki.
27 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Drikk og bli drukne og spy og fall og reis eder ikke mere - for det sverd jeg sender iblandt eder!
Ko ia ke ke lea kiate kinautolu, “ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; Mou inu, ke mou konā, mo lua, mo hinga, pea ʻoua naʻa toetuʻu hake, koeʻuhi ko e heletā ʻaia te u fekau kiate kimoutolu.
28 Men dersom de ikke vil ta begeret av din hånd og drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Drikke skal I.
Pea ʻe hoko ʻo pehē, kapau ʻe ʻikai te nau fie toʻo ʻae ipu ʻi ho nima ke nau inu, ke ke toki pehē kiate kinautolu, ʻOku pehē mai ʻa Sihova ʻoe ngaahi kautau, Ko e moʻoni te mou inu.
29 For se, den by som er kalt med mitt navn, lar jeg ulykken ramme først, og så skulde I bli ustraffede? Nei, I skal ikke bli ustraffede; for sverd kaller jeg hit over alle dem som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud.
He ko eni, Vakai, ʻoku ou ʻomi ni ʻae kovi ki he kolo ʻaia ʻoku ui ʻaki ʻa hoku huafa, pea te mou hao ʻaupito ʻo taʻetautea? ʻE ʻikai tuku taʻetautea ʻakimoutolu: he te u ui ki he heletā ke hoko ki he kakai kotoa pē ʻo māmani, ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau.
30 Og du skal profetere for dem alt dette og si til dem: Herren skal brøle fra det høie og la sin røst høre fra sin hellige bolig; ja, brøle skal han over sin beitemark, et skrik lik deres som treder vinpersen, skal han opløfte over alle dem som bor på jorden.
“Ko ia ke ke kikite ʻaki kiate kinautolu ʻae ngaahi lea ni kotoa pē, pea tala kiate kinautolu, ‘ʻE mana ʻa Sihova mei ʻolunga, pea ʻe ongo atu hono leʻo mei hono ʻafioʻanga māʻoniʻoni; te ne ngungulu lahi ʻi hono ʻafioʻanga; te ne kalanga ki he kakai kotoa pē ʻo māmani, ʻo hangē ko kinautolu ʻoku malamalaki ki he fua ʻoe vaine.
31 Bulderet når til jordens ende, for Herren har strid med folkene, han går i rette med alt kjød; de ugudelige overgir han til sverdet, sier Herren.
ʻE ai ʻae longoaʻa mai ʻo aʻu ki he ngaahi ngataʻanga ʻo māmani; he ʻoku fekovikoviʻi ʻa Sihova mo e ngaahi kakai, te ne alea mo e kakano kotoa pē: pea te ne tukuange ʻae angahala ki he heletā, ʻoku pehē ʻe Sihova.’”
32 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk, og en svær storm reiser sig fra jordens ytterste ende.
ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, Vakai, ʻe ʻalu atu ʻae kovi mei he kakai, ki he kakai, pea ʻe fakatupu mei he ngataʻanga ʻo māmani ʻae ʻahiohio lahi.
33 Og de som Herren har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre; ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem op og begrave dem; til gjødsel utover jorden skal de bli.
Pea ʻi he ʻaho ko ia, ʻe tāmateʻi ʻe Sihova mei hono ngataʻanga ʻe taha ʻo māmani ʻo aʻu ki hono ngataʻanga ʻe taha ʻo māmani: pea ʻe ʻikai ha mamahi koeʻuhi ko kinautolu, pea ʻe ʻikai tānaki, pe tanu: ka ʻe hoko ʻakinautolu ko e kinohaʻa ʻi he funga fonua.
34 Hyl, I hyrder, og skrik og velt eder i støvet, I som er de gjeveste i hjorden! For tiden er kommet da I skal slaktes, og jeg vil adsprede eder, og I skal falle som et kostelig kar,
Tangi, mo tangilāulau ʻakimoutolu ko e kau tauhi, pea fetafokifokiʻaki ʻakimoutolu ʻi he efuefu, ko kimoutolu ko e tauhi lahi; he kuo hokosia ʻae ngaahi ʻaho ʻo hoʻomou fakamovetevete, pea mo hoʻomou tāmateʻi; pea ʻe maumauʻi ʻakimoutolu ʻo hangē ko e ipu maʻungataʻa.
35 og hyrdene skal ikke mere ha noget tilfluktssted, og de gjeveste i hjorden skal ikke finne redning.
Pea ʻe ʻikai ha hala ke hola ai ʻae kau tauhi, pe ha haoʻanga ki he tauhi lahi.
36 Hør hvorledes hyrdene skriker og de gjeveste i hjorden hyler! For Herren ødelegger deres beite,
ʻE ongo mai ʻae leʻo ʻoe tangi ʻae kau tauhi, pea mo e tangilāulau ʻae tauhi lahi: he kuo maumauʻi ʻe Sihova ʻenau ngoue.
37 og de fredelige enger blir øde for Herrens brennende vrede.
Pea kuo tuʻusi ʻae ngaahi nofoʻanga fiemālie koeʻuhi ko e houhau kakaha ʻo Sihova.
38 Som en ung løve går han frem fra sitt skjul; ja, deres land blir til en ødemark for det herjende sverd og for hans brennende vrede.
Kuo ne liʻaki hono ʻana, ʻo hangē ko e laione: he kuo lala ʻa honau fonua, koeʻuhi ko e ʻita lahi ʻoe fakamālohi, pea koeʻuhi ko e kakaha ʻo hono houhau.
