Jeremias 23

1 Ve de hyrder som ødelegger og adspreder den hjord jeg før, sier Herren.

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, ʻE malaʻia ʻae kau tauhi ʻaia ʻoku fakaʻauha mo fakamovetevete ʻae fanga sipi ʻo ʻeku ngoue!

2 Derfor sier Herren, Israels Gud, så om de hyrder som røkter mitt folk: I har adspredt mine får og jaget dem bort og ikke sett efter dem; se, jeg hjemsøker eder for eders onde gjerninger, sier Herren.

Ko ia ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli ki he kau tauhi ʻoku fafanga ʻa hoku kakai; “Kuo mou fakamovetevete ʻeku fanga sipi, ʻo kapusi ʻakinautolu, pea kuo ʻikai ʻaʻahi ʻakinautolu: vakai, te u tautea ʻakimoutolu koeʻuhi ko e kovi ʻo hoʻomou ngaahi faianga, ʻoku pehē ʻe Sihova.

3 Og jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land jeg har drevet dem bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og de skal være fruktbare og bli mange.

Pea te u tānaki hono toe ʻo ʻeku fanga sipi mei he ngaahi potu kotoa pē kuo u kapusi ʻakinautolu ki ai, pea te u toe ʻomi ʻakinautolu ki honau lotoʻā; pea te nau fānau mo fakatupu.

4 Og jeg vil sette hyrder over dem, og de skal røkte dem; og de skal ikke frykte mere og ikke forferdes, og ingen av dem skal savnes, sier Herren.

Pea te u fakanofo kiate kinautolu ʻae kau tauhi ʻaia ʻe fafanga ʻakinautolu: pea ʻe ʻikai te nau toe manavahē, pe vaivai, pea ʻe ʻikai te nau masiva, he ʻoku pehē ʻe Sihova.”

5 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la stå frem for David en rettferdig spire, og han skal regjere som konge og gå frem med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet.

ʻOku pehē ʻe Sihova, “Vakai, ʻoku haʻu ʻae ngaahi ʻaho, ʻaia te u fakatupu ai kia Tevita ʻae vaʻa angatonu, pea ʻe pule mo monūʻia ha tuʻi, pea ʻe fai ʻae fakamaau mo e angatonu ʻi he fonua.

6 I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt; og dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.

‌ʻE fakamoʻui ʻa Siuta, pea ʻe nofo fiemālie ʻa ʻIsileli ʻi hono ngaahi ʻaho ko ia: pea ko hono huafa eni ʻe ui ai ia, KO SIHOVA KO HOTAU MĀʻONIʻONI.

7 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mere skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land,

“Ko ia,” ʻoku pehē ʻe Sihova, “Vakai, ʻoku haʻu ʻae ngaahi ʻaho, ʻaia ʻe ʻikai te nau toe pehē ai, ʻOku moʻui ʻa Sihova, ʻaia naʻe ʻomi ʻae fānau ʻa ʻIsileli mei he fonua ko ʻIsipite.

8 men: Så sant Herren lever, som førte Israels hus og ætt op og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til. Og de skal bo i sitt land.

Ka, ʻOku moʻui ʻa Sihova, ʻaia naʻa ne ʻomi mo tataki mai ʻae hako ʻoe fale ʻo ʻIsileli mei he fonua ʻi he tokelau, pea mei he potu kotoa pē naʻaku kapusi ʻakinautolu ki ai; pea te nau nofo ʻi honau fonua ʻonautolu.”

9 Om profetene. Mitt hjerte er sønderknust i mitt indre, alle mine ben skjelver, jeg er som en drukken mann, en mann som vinen har overveldet, for Herrens skyld og for hans hellige ords skyld.

Kuo mafōfoa hoku loto ʻiate au, koeʻuhi ko e kau palōfita: ʻoku tetetete hoku ngaahi hui; ʻoku ou hangē ko e tangata konā, pea hangē ko e tangata kuo ikuna ʻe he uaine, koeʻuhi ko Sihova, mo ʻene ngaahi folofola māʻoniʻoni.

10 For landet er fullt av horkarler; for forbannelsens skyld visner landet, for dens skyld er ørkenens beitemarker avsvidd; deres løp er ondt, og deres styrke er urett.

He kuo fonu ʻae fonua ʻi he kau feʻauaki; pea ʻoku mamahi ʻae fonua koeʻuhi ko e kapekape; kuo mōmoa ʻae ngaahi potu ngoue ʻi he toafa, ʻoku kovi honau hala, pea ʻoku taʻetotonu ʻenau fakamālohi.

11 For både profet og prest er gudløse; selv i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren.

“He ʻoku halaia ʻae palōfita mo e taulaʻeiki fakatouʻosi; ʻoku pehē ʻe Sihova, Ko e moʻoni ʻoku ou ʻilo ʻenau kovi ʻi hoku fale.

12 Derfor skal deres vei bli for dem som glatte steder i mørket; de skal støtes over ende og falle der; for jeg lar ulykke komme over dem i det år da de blir hjemsøkt, sier Herren.

Ko ia ʻe ʻiate kinautolu ʻa honau hala ʻo hangē ko e ngaahi hala kehekehe mo fakapoʻuli: pea ʻe tekeʻi atu ʻakinautolu, pea te nau hinga ai: he te u ʻomi ʻae kovi kiate kinautolu, ʻio, ko e taʻu ʻa honau tautea, ʻoku pehē ʻe Sihova:

13 Hos Samarias profeter har jeg sett dårskap; de profeterte ved Ba'al og førte mitt folk Israel vill.

Pea kuo u mamata ki he vale ʻi he kau palōfita ʻo Samēlia; he kuo nau kikite ia Peali, pea nau fakahalaia ʻa hoku kakai ko ʻIsileli.

14 Men hos Jerusalems profeter har jeg sett grufulle ting; de driver hor og farer med løgn og styrker de ondes hender, så ingen av dem vender om fra sin ondskap; de er alle sammen blitt for mig som Sodoma, og dets innbyggere som Gomorra.

Pea ʻi he kau palōfita ʻo Selūsalema, kuo u mamata foki ki he meʻa fakailifia: kuo nau fai feʻauaki, pea ʻaʻeva ʻi he ngaahi loi: kuo nau tokoni foki ʻae nima ʻoe kau fai kovi, pea ko ia ʻoku ʻikai tafoki ai ha taha mei heʻene angahala: kuo nau hoko kotoa pē ʻo hangē ko Sotoma kiate au, pea mo hono kakai ʻo hangē ko Komola.

15 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så om profetene: Se, jeg gir dem malurt å ete og beskt vann å drikke; for fra Jerusalems profeter er gudløshet gått ut over hele landet.

“Ko ia ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau koeʻuhi ko e kau palōfita: Vakai, te u fafanga ʻakinautolu ʻaki ʻae ʻakau kona, pea te u foaki kiate kinautolu ʻae huhuʻa ʻoe ʻahu ke nau inu: he kuo ʻalu atu ʻae kākā ki he fonua kotoa pē, mei he kau palōfita ʻo Selūsalema.”

16 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på de profeters ord som profeterer for eder! De fyller eder med tomme innbilninger; de bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord av Herrens munn.

‌ʻOku pehē ʻa Sihova ʻoe ngaahi kautau, “ʻOua naʻa fanongo ki he ngaahi lea ʻae kau palōfita, ʻakinautolu ʻoku kikite kiate kimoutolu, ʻoku nau fielahiʻi ʻakimoutolu: ʻoku nau lea ʻaki ʻae meʻa ʻi honau loto, ka ʻoku ʻikai mei he fofonga ʻo Sihova.

17 De sier atter og atter til dem som forakter mig: Herren har sagt: I skal ha fred. Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over eder.

‌ʻOku nau kei lea pehē kiate kinautolu ʻoku fehiʻa kiate au, naʻe pehē ʻe Sihova, Te mou fiemālie; pea ʻoku nau lea pehē kiate kinautolu taki taha ʻoku muimui ki he holi ʻa hono loto, ʻE ʻikai hoko ha kovi kiate kimoutolu.”

18 For hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, så han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?

“He ko hai naʻe tuʻu ʻi he potu lilo ʻa Sihova, ke ne ʻilo mo fanongo ki heʻene folofola? Ko hai kuo fanongo ki heʻene folofola, mo tokanga ki ai?

19 Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en hvirvlende stormvind; den hvirvler over hodet på de ugudelige.

Vakai, kuo ʻalu atu ʻia Sihova ʻae matangi ʻahiohio ʻi he houhau, ko e matangi ʻahiohio ʻoku fonu ʻi he kovi: pea ʻe tō lahi ia ki he ʻulu ʻoe angahala.

20 Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det helt.

‌ʻE ʻikai tafoki ʻae houhau ʻo Sihova kaeʻoua ke ne fai, mo fakaʻosi kotoa pē ʻaia ʻoku ne finangalo ki ai: pea te mou ʻilo lahi ʻae meʻa ni ʻi he ngaahi ʻaho ʻamui.”

21 Jeg har ikke sendt profetene, allikevel løp de; jeg har ikke talt til dem, allikevel profeterte de.

Naʻe ʻikai te u fekau ʻae kau palōfita na, ka naʻa nau lele: naʻe ʻikai te u lea kiate kinautolu, ka kuo nau kikite.

22 Og hadde de stått i mitt fortrolige råd, vilde de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.

Kapau naʻa nau tuʻumaʻu ʻi heʻeku fakakaukau, pea fakahā ki hoku kakai ʻeku ngaahi lea, pehē te nau toki fakatafoki ʻakinautolu mei honau hala kovi, pea mei he kovi ʻo ʻenau ngaahi faianga.”

23 Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “Ko e ʻOtua au ʻoe ofi pe, pea ʻikai ko e ʻOtua ʻoe mamaʻo foki?

24 Eller kan nogen skjule sig på lønnlige steder så jeg ikke kan se ham? sier Herren. Opfyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, ʻE faʻa fakafufū ia ʻe ha taha ʻi ha ngaahi potu lilo ke ʻoua naʻaku ʻilo ia? ʻOku pehē ʻe Sihova, He ʻoku ʻikai fonu ʻae langi mo māmani ʻiate au?

25 Jeg har hørt hvad de profeter har sagt som profeterer løgn i mitt navn og sier: Jeg har drømt, jeg har drømt.

Kuo u fanongo ki he ngaahi meʻa ʻoku lea ʻaki ʻe he kau palōfita, ʻakinautolu ʻoku kikite loi ʻi hoku huafa, ʻo pehē, kuo u misi, kuo u misi.

26 Hvor lenge skal dette vare? Har de i sinne de profeter som profeterer løgn, og som bærer frem sitt eget hjertes svik -

‌ʻE fēfē hono fuoloa ʻoe meʻa ni ʻi he loto ʻoe kau palōfita ʻoku kikite ʻaki ʻae ngaahi loi? ʻio, ko e kau palōfita ʻoku kākā mei honau loto;

27 tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt navn ved sine drømmer som de forteller hverandre, likesom deres fedre glemte mitt navn for Ba'als skyld?

‌ʻAkinautolu ni ʻoku fie fakangaloʻi fakangaloʻi hoku huafa ʻe heʻenau ngaahi tamai koeʻuhi ko Peali.

28 Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, og den som har mitt ord, han skal tale mitt ord i sannhet! Hvad har halmen å gjøre med kornet? sier Herren.

Ko e palōfita ʻoku maʻu ha misi tuku ke ne lea ʻaki ʻae misi; pea ko ia ʻoku maʻu ʻeku folofola, tuku ke ne lea moʻoni ʻaki ʻeku folofola ʻOku pehē ʻe Sihova, Ko e hā ʻae kafukafu ʻi he uite?

29 Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg?

‌ʻOku pehē ʻe Sihova; ʻIkai ʻoku tatau ʻeku folofola mo e afi? Pea hangē ko e hamala ke tā mo laiki ʻaki ʻae maka?

30 Se, derfor, sier Herren, kommer jeg over de profeter som stjeler mine ord fra hverandre.

Ko ia, ʻoku pehē ʻe Sihova, Vakai, ʻoku ou fehiʻa ki he palōfita, ʻoku nau taki taha kaihaʻa ʻeku lea mei hono kaungāʻapi

31 Se, jeg kommer over de profeter som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren.

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, Vakai, ʻoku ou fehiʻa ki he kau palōfita, ʻakinautolu ʻoku nau lea ʻaki honau ʻelelo, ʻo pehē, ʻOku pehē ʻe ia.

32 Se, jeg kommer over dem som bærer frem løgnaktige drømmer, sier Herren, og som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og noget gagn gjør de ikke dette folk, sier Herren.

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, Vakai, ʻoku ou fehiʻa kiate kinautolu ʻoku kikite ʻaki ʻae ngaahi misi kākā, pea lea ʻaki ia, pea fakahalaʻi ʻa hoku kakai ʻaki ʻenau ngaahi loi, mo e kākā; ka naʻe ʻikai te u tala ke nau ʻalu, pe fekau ʻakinautolu: ko ia ʻe ʻikai siʻi te nau momoʻi ʻaonga ki he kakai ni, ʻoku pehē ʻe Sihova.”

33 Og når dette folk eller en profet eller en prest spør dig: Hvad er Herrens byrde? - da skal du si dem hvad byrden er: I er byrden og jeg vil kaste eder bort, sier Herren.

Pea ʻoka fehuʻi kiate koe, ʻae kakai ni, pe ha palōfita, pe ha taulaʻeiki, ʻo pehē, “Ko e hā ʻae lea mamafa meia Sihova? Te ke pehē leva kiate kinautolu, ‘Ko e lea mamafa ʻoe hā?’ ʻOku pehē ʻe Sihova, ‘Ko e moʻoni te u liʻaki ʻakimoutolu.’

34 Og den profet og den prest og den av folket som sier: Herrens byrde, den mann og hans hus vil jeg hjemsøke.

Pea ko e palōfita, mo e taulaʻeiki, pea mo e kakai, ʻaia te nau pehē, ‘Ko e lea mamafa meia Sihova, Te u tautea ʻae tangata ko ia mo hono fale.’

35 Således skal I si hver til sin næste og hver til sin bror: Hvad har Herren svart? Hvad har Herren talt?

Pea te mou taki taha fepehēʻaki ki hono kaungāʻapi, pea taki taha ki hono tokoua, ‘Ko e hā ʻae tala ʻa Sihova?’ Pea, ‘Ko e hā kuo folofolaʻaki ʻe Sihova?’

36 Men "Herrens byrde" skal I ikke nevne mere; for hver manns eget ord skal være hans byrde, fordi I har forvendt den levende Guds, Herrens, hærskarenes Guds, vår Guds ord.

Pea ʻe ʻikai te mou toe lea ki he lea mamafa meia Sihova: he ko e lea ʻae tangata taki taha ko ʻene kavenga ia; he kuo mou fakakehe ʻae folofola ʻae ʻOtua moʻui, ko Sihova ʻoe ngaahi kautau ko hotau ʻOtua.

37 Således skal du si til profeten: Hvad har Herren svart dig? Hvad har Herren talt?

Pea te ke lea pehē ki he palōfita, ‘Ko e hā ʻae tali ʻa Sihova kiate koe?’ Pea, ‘Ko e hā kuo folofolaʻaki ʻe Sihova?’

38 Men dersom I sier "Herrens byrde", da sier Herren så: Fordi I sier dette ord, "Herrens byrde", enda jeg sendte eder bud og sa: I skal ikke si "Herrens byrde",

Ka ʻi hoʻomou pehē mai, ‘Ko e lea mamafa meia Sihova;’ ko ia ʻoku pehē ʻe Sihova, koeʻuhi ʻoku mou lea ʻaki ʻae lea ni, ‘Ko e tala mamafa meia Sihova,’ pea kuo u fekau kiate kimoutolu, ʻo pehē, ʻoua naʻa mou pehē, ‘Ko e lea mamafa meia Sihova?’

39 se, derfor vil jeg aldeles glemme eder og kaste eder og den by jeg gav eder og eders fedre, bort fra mitt åsyn,

Ko ia, Vakai, Ko au, ʻIo, Ko au, te u fakangalongaloʻi ʻaupito ʻakimoutolu, pea te u liʻaki ʻakimoutolu, pea mo e kolo naʻaku foaki kiate kimoutolu mo hoʻomou ngaahi tamai, pea te u kapusi ʻakimoutolu ʻi hoku ʻao:

40 og jeg vil legge på eder en evig skam og en evig vanære, som aldri skal glemmes.

Pea te u fakaongoongo koviʻi ʻakimoutolu ʻo taʻengata, pea fakatupu kiate kimoutolu ʻae mā ʻo taʻengata, ʻaia ʻe ʻikai fakangalongaloʻi.”